Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
92 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

lyde 1

verb

Opphav

norrønt hljóða; av lyd (1

Betydning og bruk

  1. gi lyd;
    Eksempel
    • det lød stemmer utenfor
  2. fortone seg;
    Eksempel
    • påstanden lyder merkelig;
    • det lyder som en drøm
  3. ha en viss ordlyd;
    ha et visst innhold
    Eksempel
    • jeg har glemt hvordan refrenget lyder;
    • dommen lød på ett års fengsel
Artikkelside

lyde 2

verb

Opphav

norrønt hlýða; beslektet med lyde (1 og lyd (1

Betydning og bruk

følge eller rette seg etter;
Eksempel
  • nå skal du lyde!
  • lyde Gud;
  • hunden lyder navnet sitt
Artikkelside

overdøve

verb

Betydning og bruk

gjøre at noe ikke høres, lyde sterkere enn
Eksempel
  • orkesteret overdøvde koret
Artikkelside

lye 1

verb

Opphav

samme opprinnelse som lyde (2

Betydning og bruk

Artikkelside

lydland

substantiv intetkjønn

Opphav

førsteleddet beslektet med lyd (2 og lyde (2

Betydning og bruk

om eldre forhold: land som står under et annet land og må lyde påbud fra det;
Artikkelside

lydkonge

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet er beslektet med lyd (2 og lyde (2

Betydning og bruk

om eldre forhold: konge som er underordnet et annet statsoverhode
Artikkelside

lydig

adjektiv

Opphav

av lyde (2

Betydning og bruk

villig til å lyde (2;
som følger påbud;
som retter seg etter autoriteter;
Eksempel
  • være lydig mot foreldrene;
  • lydige barn;
  • han er stort sett snill og lydig
  • brukt som adverb:
    • hunden fulgte lydig med
Artikkelside

lydarslått

substantiv hankjønn

Opphav

fra nynorsk, av lyde ‘lytte’ og II slått

Betydning og bruk

slått (2 til å lytte på og ikke til å danse etter
Artikkelside

lydrike

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: rike som står under et annet rike og må lyde påbud fra det;
Artikkelside

lydighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lyde (2;
det å være lydig
Eksempel
  • kreve lydighet av andre;
  • blind lydighet
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

lyde 1

lyda

verb

Opphav

norrønt hlýða; samanheng med lyde (2 og lyd (1

Tyding og bruk

  1. freiste å høyre noko;
    Døme
    • stå og lyde ved døra
  2. høyre på noko;
    Døme
    • lyde på ei ny plate;
    • dei lydde på talaren med stor interesse
  3. følgje eller rette seg etter;
    Døme
    • no skal du lyde foreldra dine!
    • lyde Gud;
    • hunden lyder namnet sitt
  4. verke, fortone seg, høyrast
    Døme
    • påstanden lyder merkeleg;
    • det lydde som eit trugsmål
  5. ha ein viss ordlyd;
    ha eit visst innhald
    Døme
    • eg har gløymt korleis refrenget lyder;
    • dommen lydde på eitt års fengsel på vilkår

Faste uttrykk

  • lyde etter
    høyre nøye på
Artikkelside

lyde 2, ljode

lyda, ljoda

verb

Opphav

norrønt hljóða; samanheng med lyd (1 og lyde (1

Tyding og bruk

få fram lyd;
gje gjenlyd;
Døme
  • fuglesongen lydde;
  • rope så det lyder i fjella
Artikkelside

lyd 3

adjektiv

Opphav

norrønt hljóðr ‘tagal, still’; samanheng med lyd (1

Tyding og bruk

  1. med klar lyd;
    lett å høyre;
    Døme
    • ei lyd bjølle
    • brukt som adverb:
      • snakke høgt og lydt
  2. som er slik at lydar høyrest godt;
    dårleg lydisolert
    Døme
    • det er lydt i huset
  3. Døme
    • lydt vêr;
    • det er lydt i kveld
Artikkelside

lue 2

lua

verb

Opphav

gjennom mellomnorsk lúða ‘lyde, ha til innhald’, frå lågtysk luden; same opphav som lyde (2

Tyding og bruk

lyde (2, vere å høyre, høyrast
Døme
  • slik lua den soga
Artikkelside

parere 2

parera

verb

Opphav

gjennom tysk; frå latin ‘lyde’

Tyding og bruk

Døme
  • parere ordre
Artikkelside

ome, óme

oma, óma

verb

Opphav

av om (1

Tyding og bruk

gje ein døyvd lyd eller atterljom;
Døme
  • det oma frå kyrkjeklokka
Artikkelside

lydrike

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: rike som står under eit anna og må lyde påbod frå det;
Artikkelside

lydig, lydug

adjektiv

Opphav

av lyde (1

Tyding og bruk

villig til å lyde (1, 3);
som rettar seg etter påbod og autoritetar;
Døme
  • vere lydig mot foreldra;
  • lydige barn
  • brukt som adverb:
    • hunden følgde lydig med
Artikkelside

lydast

verb

Opphav

norrønt hlýðast; av lyde (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det lyddest eit rop
  2. bli fortald;
    gå som rykte
    Døme
    • det lydest at ho er betre
  3. sjå innom;
    Døme
    • lydast om nokon;
    • lydast inn til ein sjuk
Artikkelside

lydarslått

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

slått (2 til å lyde på, ikkje til å danse etter
Artikkelside
Side 1 av 6