Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

lokalitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; jamfør lokale

Betydning og bruk

  1. avgrenset geografisk område;
    sted (med særegne forhold)
    Eksempel
    • en stor og artsrik lokalitet
  2. boligområde med rom, bygninger og lignende;
    Eksempel
    • bruke lokalitetene til ølbrygging;
    • hensiktsmessige lokaliteter

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass

sted

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt staðr; sideform av stad

Betydning og bruk

  1. avgrenset område, plass, flekk (2)
    Eksempel
    • det forekom feil flere steder i boka;
    • smøre salve på det ømme stedet;
    • finne et egnet sted til leirplass;
    • bestemme tid og sted for et møte;
    • gjøre opp på stedet
  2. Eksempel
    • landsted, sommersted;
    • familien har et vakkert sted
    • hus eller lokalitet som blir besøkt
      • et sted å være;
      • de går aldri noen stederholder seg hjemme;
      • forlystelsessted, utsiktssted
  3. Eksempel
    • komme til stede;
    • bosted, hjemsted, ladested;
    • han er en av de mektige her på stedet;
    • reise fra sted til sted;
    • bo på et lite sted
  4. Eksempel
    • gjøre noe annet i stedet;
    • komme i stedet for noe(n)til erstatning for;
    • tenk deg i mitt sted

Faste uttrykk

  • dra av sted
    reise av gårde, legge i vei
  • et visst sted
    do, wc
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • til stede
    nærværende

stedsnavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

lokalitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; jamfør lokale

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    stad (med særeigne tilhøve)
    Døme
    • ein kjend lokalitet for kongeørn
  2. bustadområde med rom, bygningar og liknande;
    Døme
    • sjå på lokalitetane til det nye sjukehuset;
    • ein barnehage med gode lokalitetar

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    • snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    • gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa område;
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet;
    • det var feil fleire stader i boka;
    • smørje salve på den vonde staden
  2. hus;
    lokalitet, område som ein søkjer til
    Døme
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere;
    • dei går aldri nokon staddei held seg heime
  3. Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • reise inn til stadentil (kjernen i) byen;
    • vere av dei mektige på staden;
    • vere til stadesnærverande
  4. Døme
    • tenk deg i min stad;
    • gje noko anna i staden
  5. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • dra av stad
    leggje i veg, reise
  • ein viss stad
  • på same staden
    i prent: tilvising til ein stad i ei kjelde som er nemnt tidlegare; forkorta sst.
  • til stades
    på staden;
    i overført tyding: tilgjengeleg
    • fyrsten var sjølv til stades;
    • føresetnadene er ikkje lenger til stades