Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 42 oppslagsord

leir 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som læger

Tyding og bruk

  1. område med telt, brakker eller liknande som mellombels opphaldsstad;
    Døme
    • slå leir;
    • bryte leir;
    • liggje i leir
  2. samling der ein ligg i leir (1, 1);
    Døme
    • reise på leir
  3. Døme
    • bygdefolket var delt i to leirar

Faste uttrykk

  • liv i leiren
    liv og oppstyr i flokken

leir 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt leir, leirr; samanheng med lim

Tyding og bruk

jordart som er samansett av ørsmå mineralkorn av forvitra bergarter, og som kan formast når ho er våt;
jamfør leire (1

leire 2

leira

verb

Opphav

av leir (1; same opphav som lægre

Tyding og bruk

  1. slå leir;
    Døme
    • soldatane leira utanfor byen
  2. slå seg ned
    Døme
    • dei leira seg på elvebredda

leire 3

leira

verb

Faste uttrykk

  • leire seg
    om jord, grus og liknande: setje av i lag

evakueringsleir

substantiv hankjønn

evakueringslæger

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leir (1, 1) der evakuerte bur mellombels
Døme
  • tusenvis bur i evakueringsleiren etter flaumen

bibelleir

substantiv hankjønn

bibellæger

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leir med bibeltimar og anna, organisert av ein kristeleg organisasjon;

arbeidsleir

substantiv hankjønn

arbeidslæger

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leir (1, 1) for tvangs- og straffarbeid

horde

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av tyrkisk ordu ‘hær’, frå tatarisk urdu ‘leir’

Tyding og bruk

Døme
  • ville hordar røva og plyndra;
  • hordar av ungdom gjekk amok i sentrum

kommandant

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk commander; sjå kommandere

Tyding og bruk

øvste militære sjef for ei festning, ein garnison eller ein leir

militærleir

substantiv hankjønn

militærlæger

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leir (1, 1) som gjev mellombels opphald under militært oppdrag