Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 176 oppslagsord

krig

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk krich ‘strev, strid’

Tyding og bruk

  1. stor konflikt med våpenkampar mellom to eller fleire statar eller folkegrupper
    Døme
    • føre krig;
    • falle i krigen;
    • det vart ein blodig krig;
    • under krigen var det rasjonering;
    • etter krigen byrja gjenreisinga
  2. hard strid utan at ein bruker våpenmakt;
    sterk usemje
    Døme
    • det var full krig mellom brørne
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. stor innsats mot noko uynskt;
    Døme
    • krig mot svolt og naud

Faste uttrykk

  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • krig på kniven
    skarp motsetnad;
    kamp utan skånsel
Artikkelside

krige

kriga

verb

Opphav

av lågtysk krigen

Tyding og bruk

  1. føre krig (1)
    Døme
    • småstatane kriga stadig
  2. liggje i strid;
    trette, krangle
    Døme
    • krige med grannane
  3. tevle skarpt;
    konkurrere
    Døme
    • krige om førsteplassen
Artikkelside

opprusting 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ruste (2 opp;
    auke av krigsberedskap, særleg gjennom å skaffe nye våpen
    Døme
    • opprusting og krig
  2. standardheving
    Døme
    • opprusting av riksvegane
  3. i overført tyding: styrking
    Døme
    • moralsk opprusting
Artikkelside

protestvise

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vise som ein syng for å protestere, særleg mot overgrep, krig eller sosial urettferd
Artikkelside

krigsprofitør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som tener seg rik på krig;
jamfør profitør
Artikkelside

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

dansk ødelægge, bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. gjere til inkjes, gjere ende på, utslette;
    Døme
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • ofte i presens partisipp:
      • ein øydeleggjande krig
    • ramponere;
      ska, skamfare
      • øydeleggje egga på kniven;
      • han øydela seg i skogen
  2. påføre sjeleleg skade;
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
    • òg: ruinere (økonomisk)
    • gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
      • øydeleggje venskapen mellom dei;
      • øydeleggje livet sitt med vitlaus framferd;
      • øydeleggje sitt gode namn og rykte
  3. bruke opp, øyde (3, 3);
    sløse bort
    Døme
    • sonen øydela fort det faren hadde spart i hop

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    arme seg ut
Artikkelside

luftbru

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(militært organisert) flytransport til stader ein ikkje når landvegen, ofte på grunn av krig
Døme
  • luftbrua til Vest-Berlin i 1948–49
Artikkelside

luftkrig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krig som blir utkjempa ved hjelp av fly og missil;
Artikkelside

kald krig

Tyding og bruk

spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk;
Sjå: kald, krig
Artikkelside

preventiv krig

Tyding og bruk

krig som skal hindre ein annan (større) krig;
Sjå: preventiv
Artikkelside
Side 1 av 18