Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kreditere

verb

Betydning og bruk

  1. føre inn på kreditsiden i et regnskap;
    Eksempel
    • beløpet er kreditert kontoen
  2. gi æren for;
    Eksempel
    • samtlige ansatte skal krediteres for bedriftens gode resultat;
    • det siste målet ble kreditert den yngste spilleren
Artikkelside

kreditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, fra latin ‘lån, gjeld’; jamfør kredit og kreditere

Betydning og bruk

  1. økonomisk tillit som en person eller et firma har (og som gir mulighet for å ta opp lån)
    Eksempel
    • han hadde ikke kreditt i banken
  2. utsettelse med betaling
    Eksempel
    • gi noen kreditt på toll og avgifter
  3. pengehjelp, lån (2, 2)
    Eksempel
    • få en kreditt på 100 000 kr i banken
  4. respekt, ære, ros
    Eksempel
    • spillerne skal ha kreditt for at de våget å satse

Faste uttrykk

  • på kreditt
    mot å betale senere
    • kjøpe noe på kreditt
Artikkelside

godskrive

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. føre opp som kredit for noen eller noe;
    Eksempel
    • beløpet skal godskrives konto
  2. regne som en fordel for noen
    Eksempel
    • lang praksis må godskrives søkeren
  3. la noen ha æren eller fortjenesten for noe;
    Eksempel
    • han må godskrives seieren
Artikkelside

debitere

verb

Uttale

debiteˊre

Opphav

gjennom fransk débit, av latin debitum ‘gjeld’; jamfør debet

Betydning og bruk

føre inn på debetsiden av en konto;
til forskjell fra kreditere
Eksempel
  • beløpet er debitert på kontoen
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kreditere

kreditera

verb

Opphav

frå tysk, frå fransk; av kredit

Tyding og bruk

  1. føre inn på kreditsida i ein rekneskap;
    Døme
    • summen er kreditert kontoen
  2. gje æra for;
    Døme
    • alle dei tilsette må krediterast for resultatet
Artikkelside

kreditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, frå latin ‘lån, gjeld’; jamfør kredit og kreditere

Tyding og bruk

  1. økonomisk tillit som ein person eller eit firma har (og som gjev høve til lån)
    Døme
    • mange av dei som får kreditt, burde ikkje fått det
  2. utsetjing med betaling
    Døme
    • gje nokon kreditt på toll og avgifter
  3. pengehjelp, lån (2, 2)
    Døme
    • få ein kreditt på 100 000 kr i banken
  4. respekt, ære, ros
    Døme
    • spelarane skal ha kreditt for at dei våga å satse

Faste uttrykk

  • på kreditt
    mot å betale seinare
    • kjøpe noko på kreditt
Artikkelside

godskrive

godskriva

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. føre opp som kredit for nokon eller noko;
    Døme
    • godskrive kontoen;
    • godskrive kontohavaren for 1000 kr
  2. rekne som ein føremon for nokon
    Døme
    • lang praksis må godskrivast søkjaren
  3. la nokon ha æra eller fortenesta for noko;
    Døme
    • godskrive nokon for sigeren;
    • han skal godskrivast for stor innsats
Artikkelside

debitere

debitera

verb

Uttale

debiteˊre

Opphav

gjennom fransk débit, av latin debitum ‘gjeld’; jamfør debet

Tyding og bruk

føre opp (ein sum) på debetsida;
føre opp som skuldnar;
til skilnad frå kreditere
Døme
  • utgiftene blir debiterte på kontoen
Artikkelside