Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

kompass

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kompáss ‘sirkel’; frå italiensk , av compassare ‘måle med passar’

Tyding og bruk

instrument til å måle vinklar i høve til magnetisk (1) nordretning;
instrument til å fastsetje retning med
Artikkelside

peile

peila

verb

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk; av eldre lågtysk pegelen

Tyding og bruk

  1. finne retninga til noko ved hjelp av kompass, radiosignal eller liknande, for å fastslå ein posisjon
    Døme
    • ho er ekspert på å peile mobilsignal
  2. måle djupn eller høgd på (væske i behaldar)
    Døme
    • peile motorolja

Faste uttrykk

  • peile inn
    • lokalisere (radiosendar eller liknande)
      • dei peila inn den radiomerkte ulven ein gong i veka
    • gradvis orientere seg mot
      • dei peilar seg inn mot yrke med høg løn
Artikkelside

orienteringsløp, orienteringslaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

terrengløp med kart og kompass der det på kortast mogleg tid gjeld å ta seg fram via kontrollpostar frå start til mål;
forkorta o-løp
Artikkelside

orientering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • orienteringa av bygget på tomta
  2. det å vere vend i ei viss retning;
    Døme
    • seksuell orientering
  3. Døme
    • gje ei kort orientering om noko
  4. idrett der ein ved hjep av kart og kompass og på kortast mogleg tid skal ta seg fram gjennom ei terrengløype med kontrollpostar;
Artikkelside

orienteringssport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

idrett der ein ved hjep av kart og kompass og på kortast mogleg tid skal ta seg fram gjennom ei terrengløype med kontrollpostar;
Artikkelside

orientere seg

Tyding og bruk

Sjå: orientere
  1. finne ut kvar ein er
    Døme
    • terrenget er vanskeleg å orientere seg i;
    • dei brukte kart og kompass for å orientere seg
  2. finne seg til rette;
    setje seg inn i;
    få oversyn over hovuddraga
    Døme
    • det er eit stort materiale å orientere seg i;
    • det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
  3. vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
    Døme
    • partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken;
    • ho orienterte seg mot katolisismen
Artikkelside

orientere

orientera

verb

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘byggje (kyrkje) med fasade mot aust’; jamfør orient

Tyding og bruk

  1. plassere eller vende i ei viss lei
    Døme
    • husa er orienterte nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: teikne himmelretningane inn på kart
  3. setje inn i;
    Døme
    • leiaren orienterte dei tilsette om saka;
    • han er orientert om vedtaket
  4. drive med orientering (4);
    vere med i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    • finne ut kvar ein er
      • terrenget er vanskeleg å orientere seg i;
      • dei brukte kart og kompass for å orientere seg
    • finne seg til rette;
      setje seg inn i;
      få oversyn over hovuddraga
      • det er eit stort materiale å orientere seg i;
      • det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
    • vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
      • partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken;
      • ho orienterte seg mot katolisismen
Artikkelside

misvising

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vinkel mellom den sanne nordretninga og den retninga magnetnåla på eit kompass peikar;
Artikkelside

kompassnål

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

kompassrose

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sirkelrund skive på kompass med inndeling i kompassretningar og grader
Artikkelside
Side 1 av 2