Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 28 oppslagsord

komisk

adjektiv

Opphav

frå tysk; jamfør komikk

Tyding og bruk

  1. som vekkjer latter;
    Døme
    • ei komisk forveksling;
    • ha ein komisk utsjånad
  2. som gjeld komikk og komedie
    Døme
    • ha komisk evne

latterleg

adjektiv

Tyding og bruk

som vekkjer latter (og spott);
løyen, komisk, låtteleg
Døme
  • diskusjonen er vorten latterleg
  • brukt som forsterkande adverb:
    • ein latterleg låg pris

ordspel

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

det å bruke einslydande ord eller fleirtydige uttrykk for å få fram komisk verknad

moro 1

substantiv hokjønn

Opphav

av mot (1 og ro (2

Tyding og bruk

noko ein har glede, gaman eller hugnad av;
Døme
  • dans og moro;
  • for moro skuld;
  • gjere noko på moro;
  • finne på moro;
  • det vart brått slutt på moroa

Faste uttrykk

  • ha moro av
    • tykkje at noko eller nokon er komisk
    • ha lyst til eller interesse av
      • eg skulle ha moro av å prøve
  • vere/bli med på moroa
    vere eller bli med på alt som går føre seg;
    ta det som følgjer med

ha moro av

Tyding og bruk

Sjå: moro
  1. tykkje at noko eller nokon er komisk
  2. ha lyst til eller interesse av
    Døme
    • eg skulle ha moro av å prøve

løyeleg

adjektiv

Opphav

av løye (1

Tyding og bruk

morosam, komisk, løgleg;
latterleg
Døme
  • ei løyeleg filmscene

narr

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

tysk

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: komisk utkledd person som skal more folk
  2. person som andre ler av
    Døme
    • ein innbilsk narr
  3. spøk, ap (2

Faste uttrykk

  • gjere narr av
    ape med, spotte (nokon)
  • gjere nokon til narr
    gjere nokon til latter;
    drive gjøn med nokon
  • halde nokon for narr
    lure nokon

komikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin, frå gresk; jamfør komedie

Tyding og bruk

komisk (1) verknad, tilhøve eller framstilling
Døme
  • bak komikken i stykket ligg det eit alvor;
  • han såg heldigvis komikken i situasjonen

klovn

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk clown, opphav truleg frå nordisk; opphavleg ‘bondsk person’

Tyding og bruk

  1. person som spelar ei komisk og stilisert rolle, særleg på sirkus
    Døme
    • kle seg ut som klovn
  2. brukt nedsetjande: låtteleg person;
    Døme
    • din idiotiske klovn!
    • kalle nokon ein klovn

løgleg

adjektiv

Opphav

norrønt hlǿgligr; jamfør løye (1

Tyding og bruk

morosam, komisk, artig;
Døme
  • ein løgleg kar;
  • det var løgleg å høyre på dei