Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 53 oppslagsord

kol

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kol

Tyding og bruk

  1. svart, brennbart stoff som er rikt på karbon (2, anten vunne ut av berget eller laga ved å tørrdestillere tre
    Døme
    • bryte kol;
    • fyre med kol;
    • svart som kol
  2. Døme
    • teikne med kol
Artikkelside

kole 2

kola

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. ta inn kol (1) (til drivstoff);
    bunkre kol
  2. sverte med kol

Faste uttrykk

  • kole på
    få opp farta;
    ta sterkare i
Artikkelside

brunkol

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kol (1) som er ein mellomting mellom torv og steinkol;
Artikkelside

brennar

substantiv hankjønn

Opphav

av brenne (2

Tyding og bruk

  1. person (til dømes i industrien) som tilverkar noko ved brenning
  2. apparat som varmar opp rom ved å nytte olje, kol, gass eller liknande som brennstoff
    Døme
    • treflis blir mata inn i brennaren
  3. apparat til å brenne (2, 3) med
  4. del av lampe, reiskap eller liknande der logen kjem fram
    Døme
    • flammene frå primusen strøymer ut frå brennaren
Artikkelside

fossilt brensel

Tyding og bruk

brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda;
Artikkelside

brensel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

fast, flytande eller gassforma vyrke som frigjer energi når det brenn;
Døme
  • hogge ved til brensel;
  • bruke kol som brensel

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside

magasinomn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

omn med opplagsstad for brensel, særleg koks eller kol
Artikkelside

kolskip

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skip som fraktar kol (1);
Artikkelside

kolstøv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

pulverisert kol (1)
Døme
  • ha kolstøv i lungene;
  • kolstøv er brannfarleg
Artikkelside
Side 1 av 6