Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

klapp 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt klapp

Betydning og bruk

  1. klaps som gir fra seg en smellende, klaskende lyd
    Eksempel
    • få en klapp på enden
  2. det å klappe i hendene
    Eksempel
    • bravorop og klapp
  3. kjærtegn gjort med hånden
    Eksempel
    • kyss, klapp og klem

Faste uttrykk

  • få klapp på skulderen
    få ros

klapp 2

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

mest brukt i sammensetninger: klaff (1

klappe

verb

Opphav

norrønt klappa, i betydingen ‘stryke varsomt’ fra engelsk; i betydingen ‘slag’ fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. slå håndflatene mot hverandre flere ganger;
    Eksempel
    • publikum klappet og klappet;
    • sangeren ble klappet inn igjen på scenen
  2. slå flater mot hverandre;
    slå sammen
    Eksempel
    • klappe sammen boka;
    • klappe snøen av skiene;
    • klapp igjen kjeften!
  3. jevne og banke til
    Eksempel
    • klappe til jorda rundt en plante
  4. slå lett;
    stryke mildt;
    Eksempel
    • klappe på skulderen;
    • klappe noen kjærlig på kinnet;
    • klappe hunden
  5. om fartøy: legge til
    Eksempel
    • båten klappet til kai
  6. om hjerte: slå urolig

Faste uttrykk

  • klappe sammen
    bryte sammen
    • da mannen døde, klappet hun helt sammen
  • klappe til
    slå hardt (med flat hånd)
    • jeg ble så sint at jeg klappet til ham
  • klappet og klar
    helt ferdig;
    helt i orden
    • alt er klappet og klart til festen

få klapp på skulderen

Betydning og bruk

få ros;

klappsete

substantiv intetkjønn

Opphav

av klapp (2

Betydning og bruk

sete (1) som kan slås opp når det ikke brukes

klappsalve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av klapp (1

Betydning og bruk

kraftig applaus

klappmyss

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Klappmütze, opprinnelig ‘lue med klaffer’; jamfør klapp (2

Betydning og bruk

arktisk sel av familien ekte seler der hannen kan blåse opp nesehuden;
Cystophora cristata

kjærtegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kjærlig og øm berøring (som klapp, kyss eller lignende) som tegn på kjærlighet eller varme følelser

hjerteklapp 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

jamfør klapp (1

Betydning og bruk

hjerteklapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør klapp (2

Betydning og bruk

Nynorskordboka 14 oppslagsord

klapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klapp

Tyding og bruk

  1. klaps som gjev frå seg ein smellande, klaskande lyd
    Døme
    • få ein klapp på enden
  2. det å klappe i hendene
    Døme
    • bravorop og klapp
  3. kjærteikn gjort med handa
    Døme
    • få kyss og klapp

Faste uttrykk

  • få klapp på skuldra
    få ros

klapp 2

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

mest brukt i samansetningar: klaff (1

klappe

klappa

verb

Opphav

norrønt klappa, i tydinga ‘stryke varsamt’ frå engelsk; i tydinga ‘slag’ frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. slå handflatene mot kvarandre fleire gonger;
    Døme
    • klappe i hendene;
    • publikum klappa og klappa
  2. slå flater mot kvarandre;
    slå saman
    Døme
    • klappe boka saman;
    • klappe snøen av skiene;
    • klapp igjen kjeften!
  3. jamne og banke til
    Døme
    • klappe til molda kring noko nyplanta
  4. slå lett;
    stryke mildt;
    Døme
    • klappe på skuldra;
    • klappe nokon på kinnet;
    • kan eg klappe hunden?
  5. om fartøy: leggje til
    Døme
    • båten klappa til kai
  6. om hjarte: slå uroleg

Faste uttrykk

  • klappa og klar
    fullt ferdig;
    heilt avgjord
    • alt er klappa og klart til festen
  • klappe saman
    bryte saman
    • da mannen døydde, klappa ho heilt saman
  • klappe til
    slå hardt (med flat hand)
    • eg vart så sint at eg klappa til han

lattersalve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør salve (1 i tydinga ‘klapp, utrop samstundes’

Tyding og bruk

sterkt latterutbrot (frå fleire);

få klapp på skuldra

Tyding og bruk

få ros;
Sjå: klapp, skulder

klappsalve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av klapp (1

Tyding og bruk

kraftig applaus

klappsete

substantiv inkjekjønn

Opphav

av klapp (2

Tyding og bruk

sete (3, 1) til å slå opp når det ikkje er i bruk

klappmyss

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Klappmütze, opphavleg ‘lue med klaffar’; jamfør klapp (2

Tyding og bruk

arktisk sel av familien ekte selar der hannen kan blåse opp nasehuda;
Cystophora cristata

kjærteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å røre mildt og kjærleg ved nokon (med klapp, kyss eller liknande) som teikn på kjærleik eller varme kjensler

hjarteklapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør klapp (2

Tyding og bruk