Bokmålsordboka
klapp 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klapp | klappen | klapper | klappene |
Opphav
lavtyskBetydning og bruk
mest brukt i sammensetninger: klaff (1
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klapp | klappen | klapper | klappene |