Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
klake
2
II
klaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
klake
(
1
I)
Tyding og bruk
om jord: stivne av frost
;
få ei skorpe av is
Døme
jorda klaka
Artikkelside
klaka
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
klake
(
2
II)
Tyding og bruk
frosen på overflata
Artikkelside
klakke
2
II
klakka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
klaka
‘låte’
Tyding og bruk
banke
(
2
II
, 1)
;
smelle
(
3
III)
Døme
klakke og slå med ein hammar
gå slik at skoa klaprar mot bakken
Døme
dei høge hælane klakkar når ho går
om eldre forhold:
gjelde
(
2
II)
ved å knuse testiklane
Artikkelside
klakne
klakna
verb
Vis bøying
Opphav
inkoativ av
klake
(
2
II)
Tyding og bruk
bli klaka
Artikkelside