Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kappe 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør kabbe (2

Betydning og bruk

hogge, skjære eller sage tvers av
Eksempel
  • kappe ved;
  • kappe opp treet med motorsag;
  • kappet av seg den ene foten

kappe 3

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • kappe om å hoppe lengst;
  • de kapper om å få oppmerksomhet

kapp 2

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin caput ‘hode’

Betydning og bruk

særlig brukt i geografiske navn: nes, odde (1
Eksempel
  • turen til Nordkapp tok en uke;
  • skuta rundet Kapp det gode håp;
  • musikk fra Kapp Verde;
  • seile rundt kappet

kappe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av middelalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Betydning og bruk

  1. vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette
    Eksempel
    • rektor og dekan har på seg kappe
  2. ytterplagg med tynnere stoff enn i en frakk
    Eksempel
    • hun tar på seg kappa og går ut
  3. hodeplagg av lett stoff til kvinner
  4. smalt, rynket tøystykke over vindu, dør, på kjole eller lignende
  5. liten overbygning over nedgang på fartøy
  6. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene;

Faste uttrykk

  • bære kappa på begge skuldrene
    prøve å være venn med begge parter i en strid;
    tjene to herrer
  • kappe og krage
  • snu kappa etter vinden
    slutte opp om det som for tiden er mest populært
  • ta på sin kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med

lungesnegl, lungesnegle, lungesnile

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

snegl i ordenen Pulmonata som mangler gjeller, men der en del av hulen på kappa er fylt med luft og fungerer som lunge

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Eksempel
    • snu kappa etter vindense kappe (1, 1);
    • ha, få vind i seileneha, få framgang;
    • sterk, hard vind;
    • svak, mild, flau vind;
    • rask som en vind;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • legge båten opp mot vinden;
    • ha vinden i ryggen, i siden;
    • vinden blåser, står (på) fra nord;
    • kastevind, motvind;
    • sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
  2. Eksempel
    • ta etter vindenhive etter pusten

Faste uttrykk

  • bli spredt for alle vinder
    i alle retninger
  • i vinden
    populær
  • se hvilken vei vinden blåser
    også: skjønne hvordan noe utvikler seg
  • slippe en vind
    fise, fjerte

Nynorskordboka 18 oppslagsord

kappe 2

kappa

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør kabbe (2

Tyding og bruk

skjere, hogge eller sage av på tvers
Døme
  • kappe ved;
  • kappe foten av

kappe 3

kappa

verb

Opphav

av kapp (3

Tyding og bruk

Døme
  • dei kappar om æra

kapp 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

særleg brukt i geografiske namn: nes, odde (1
Døme
  • ho sykla til Nordkapp;
  • han runda Kapp det gode håp;
  • han reiste til Kapp Verde

kapp 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kapp; samanheng med kamp (1

Faste uttrykk

  • i kapp
    om kapp
    • dei glisa i kapp med solskinet
  • om kapp
    for å kappast
    • dei segla om kapp langs kysten

kappe

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Tyding og bruk

  1. sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
    Døme
    • ein domar i svart kappe
  2. ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
    Døme
    • ho leitar i lommene på kappa
  3. hovudplagg av lett stoff for kvinner
  4. smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
  5. lite hus eller lok over nedgang på fartøy
  6. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane;

Faste uttrykk

  • bere kappa på begge akslene
    prøve å vere ven med begge partar i ein strid;
    tene to herrar
  • kappe og krage
  • snu kappa etter vinden
    stø det som for tida er mest populært
  • ta på si kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med

prokrustesseng

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet Prokrustes, ein røvar i gresk mytologi som la offera sine på ei seng og strekte dei ut eller kappa lemer av dei for å få dei til å passe til senga

Tyding og bruk

strengt system;

Faste uttrykk

  • leggje på/i prokrustesseng
    tvinge nokon eller noko med vald inn i eit system

lungesnigel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

snigel i ordenen Pulmonata som manglar gjeller, men der ein del av hola på kappa er fylt med luft og fungerer som lunge

kubb

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som kubbe (1

Tyding og bruk

  1. tømmer som er kappa opp i korte stokkar;
  2. spel der ein kastar pinnar for å velte trekubbane til motstandaren

kolle 4

kolla

verb

Opphav

norrønt kolla

Tyding og bruk

  1. hogge toppen av noko;
    hogge ned
    Døme
    • kolle ned eit tre
  2. runde endane på tømmerstokk
    Døme
    • han kappa, barka og kolla stokken
  3. falle over ende, velte;
    jamfør i koll

indigoblå

adjektiv

Tyding og bruk

som har same blå farge som indigo (1
Døme
  • kappa hans var indigoblå