Nynorskordboka
indigo 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein indigo | indigoen | indigoar | indigoane |
Opphav
gjennom spansk ‘indisk’Tyding og bruk
mørkeblått fargestoff, opphavleg framstilt av planter, no ofte framstilt syntetisk
Døme
- indigo blir brukt til farging av dongeri;
- dei dyrka bomull og indigo