Avansert søk

258 treff

Bokmålsordboka 121 oppslagsord

jern

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt jarn, járn

Betydning og bruk

  1. metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 26;
    kjemisk symbol Fe
    Eksempel
    • bløtt jern;
    • en stang av jern;
    • malm som inneholder jern
  2. medisin som inneholder jernforbindelser
    Eksempel
    • ta jern for å øke blodprosenten
  3. gjenstand eller redskap av jern
  4. energisk person
    Eksempel
    • hun er et jern til å drive på

Faste uttrykk

  • gi jernet
    • gi full gass
      • han gir jernet på motorsykkelen
    • yte maksimalt
      • hun gir jernet som trener
  • ha mange jern i ilden
    ha mange oppgaver samtidig
  • helse av jern
    sterk helse
  • legge i jern
    sette hånd- eller fotjern (på noen)
  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon

metall

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; av gresk metallon ‘gruve, bergsverk’

Betydning og bruk

  1. (fast) grunnstoff (1) som har en tydelig glans og er god leder for varme og elektrisitet
    Eksempel
    • edle metaller
  2. legering, ofte om bronse og messing;
    til forskjell fra jern (1) og stål (2, 1)

polsko

substantiv hankjønn

Opphav

av pol (1

Betydning og bruk

stykke av magnetisk, bløtt jern som settes på polene av en elektromagnet for å gi magnetfeltet en bestemt utforming

plankegjerde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gjerde av planker med bærestolper av tre eller jern, særlig brukt i tett og lav bosetning blant annet for å skjerme mot innsyn i hage, støy eller lignende

isenkram

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk , av isen ‘jern’ og kram

Betydning og bruk

orepinne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pinne av tre eller jern til å feste oren til skåka med;

sinder

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sindr

Betydning og bruk

  1. avfall, skjell av jern som hamres i smie
  2. slagg som flyter opp når en smelter malm til jern

masovn

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mass ‘mål’ eller Masse ‘metallklump’ eller etter navnet på krigsguden Mars, som alkymistene brukte som symbol på jern

Betydning og bruk

smelteovn der jernmalm omdannes til råjern

laske 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk lasche ‘kileformet strimmel’

Betydning og bruk

  1. kile i et klesplagg;
  2. (jern)stykke for eksempel til å binde sammen to bjelker med;

lask

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør laske (1

Betydning og bruk

  1. (pynte)søm på lær
  2. kile i et klesplagg;
  3. (jern)stykke for eksempel til å binde sammen to bjelker med;
  4. trestykke som skal verne en åre mot slitasje
  5. skjøt i en seilduk

Nynorskordboka 137 oppslagsord

jern, jarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt jarn, járn

Tyding og bruk

  1. metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 26;
    kjemisk symbol Fe
    Døme
    • hardt jern;
    • ei stong av jern;
    • malm som inneheld mykje jern
  2. medisin som inneheld jernsambindingar
    Døme
    • ta jern for å auke blodprosenten
  3. gjenstand eller reiskap av jern
  4. energisk person
    Døme
    • han er eit jern til å drive på

Faste uttrykk

  • gje jernet
    • gje full gass
      • han gjev jernet bak rattet
    • yte maksimalt
      • musikarane gjev jernet
  • ha mange jern i elden
    ha mange oppgåver samtidig
  • helse av jern
    sterk helse
  • leggje i jern
    setje hand- eller fotjern (på nokon)
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg

forsinke

forsinka

verb

Opphav

av for- (2 og sink

Tyding og bruk

dekkje (metall) med eit lag av sink;
  • brukt som adjektiv
    • forsinka jern

metall

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin; av gresk metallon ‘gruve, bergverk’

Tyding og bruk

  1. (fast) grunnstoff (1) som har ein tydeleg glans og er god leiar for varme og elektrisitet
    Døme
    • edle metall
  2. legering, ofte om bronse, messing og liknande;
    til skilnad frå jern (1) og stål (2, 1)

polsko

substantiv hankjønn

Opphav

av pol (1

Tyding og bruk

stykke av mjukt jern som blir sett på polane til ein elektromagnet for å gje magnetfeltet ei viss utforming

isenkram

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk , av isen ‘jern’ og kram

Tyding og bruk

isfugl

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Eisvogel, omlaging av gammalhøgtysk isarnovogel, samanheng med tysk Eisen ‘jern’; jamfør isenkram

Tyding og bruk

grøn og blå fugl med rustraud underside, kvit strupe, stutte venger og langt nebb;
Alcedo atthis

orepinne, orepinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pinne av tre eller jern til å feste ora (1 til skåka med;

masomn

substantiv hankjønn

Opphav

mas- av tysk Mass ‘mål’ eller Masse ‘metallklump’ eller etter krigsguden Mars, som alkymistane brukte som symbol på jern

Tyding og bruk

smelteomn der jernmalm blir laga om til råjern

innsats

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Einsatz

Tyding og bruk

  1. laus del til å setje inn i noko anna
    Døme
    • innsatsen i peisen var av jern
  2. sum som ein satsar i eit lotteri, spel eller liknande
    Døme
    • innsatsen var på 100 kr;
    • doble innsatsen
  3. noko som ein set på spel;
    noko ein vågar (2
    Døme
    • med livet som innsats
  4. viktig medverknad;
    Døme
    • gjere ein innsats;
    • stå klar til innsats
  5. i musikk: det å falle inn;
    del av musikkstykke der stemme eller instrument skal setje inn
    Døme
    • presise innsatsar

laske 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk lasche ‘kileforma strimmel’

Tyding og bruk

  1. kile i eit klesplagg;
  2. (jern)stykke til å binde saman til dømes to bjelkar med;