Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 77 oppslagsord

gjerde 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gerði, av garðr ‘gard’

Tyding og bruk

  1. oppsett vern, stengsel eller skilje mellom jordstykke eller eigedomar
    Døme
    • dei har sett opp gjerde rundt heile eigedomen;
    • han hoppa over gjerdet;
    • ho måla gjerdet gult;
    • elektrisk gjerde
  2. inngjerda jordstykke
  3. nærmaste jorda kring ein gard;
    Døme
    • ute på gjerdet

Faste uttrykk

  • hoppe/kome ned frå gjerdet
    bestemme seg;
    vise standpunkt
    • veljarane har endeleg hoppa ned ned frå gjerdet;
    • til slutt kom ho ned frå gjerdet og stemde ja
  • rive ned gjerda
    fjerne kunstige skilje mellom folk
    • ho riv ned gjerda i den politiske debatten
  • sitje/vere på gjerdet
    vente med å vise standpunkt, ofte av taktiske grunnar
    • vi sit litt på gjerdet i denne saka;
    • dei er på gjerdet og ser korleis det utviklar seg

nja

interjeksjon

Opphav

av nei (2 og ja (2

Tyding og bruk

uttrykk for litt tvilande, atterhalden stadfesting, godtaking eller liknande
Døme
  • gjer du det? Nja, det er kanskje verdt eit forsøk

meine

meina

verb

Opphav

norrønt meina; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ha i tankane;
    tenkje på;
    sikte til
    Døme
    • pengane var meinte som ei gåve;
    • kva meiner du med det?
    • eg skjønar ikkje kva du meiner
  2. føle eller tenkje inst inne
    Døme
    • det var ikkje så gale meint som det var sagt;
    • seie det ein meiner;
    • meine alvor;
    • meine det godt;
    • det var sikkert godt meint
  3. tru, synast
    Døme
    • eg meiner eg såg det i avisa i går;
    • meine seg snytt;
    • ho visste ikkje kva ho skulle meine om den saka
  4. brukt for å framheve noko som eit faktum
    Døme
    • ja, det skulle eg meine!

Faste uttrykk

  • meine på
    hevde, påstå;
    ha til siktemål
    • han meinte på å dra

halleluja 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

haleluˊja, haleˊluja; halelujaˊ

Opphav

av halleluja (2

Tyding og bruk

Døme
  • dei rope eit samstemt halleluja

ikkje

adverb

Opphav

norrønt ekki

Tyding og bruk

  1. brukt til å nekte innhaldet i ei setning
    Døme
    • eg røykjer ikkje;
    • han vil ikkje gå;
    • er han ikkje gått enno?
    • ikkje veit eg korleis det skal gå;
    • meg skremmer han ikkje;
    • kvifor ikkje det?
    • brukt i undersetning
      • ho sa at ho ikkje ville reise;
      • da han ikkje var komen til rett tid, gjekk dei;
      • det er ikkje det at han ikkje greier det
  2. brukt i spørjesetning der ein ventar eit stadfestande svar
    Døme
    • er ho ikkje stor og sterk?
    • luktar det ikkje fælt?
  3. brukt for å uttrykkje ei spørjande eller tvilande tyding
    Døme
    • han går da vel ikkje og mistrivst og stundar heim?
    • du har vel ikkje ein tiar å låne meg?
  4. brukt i utbrot der den nektande utsegna har positiv tyding
    Døme
    • sanneleg er det ikkje Mari som sit der!
  5. brukt for å gje eit einskilt ord eller ledd nektande tyding
    Døme
    • ikkje ein lyd høyrde dei;
    • ikkje nokon skulle vite det;
    • han kunne kanskje ikkje lese?
  6. brukt saman med adjektiv som nemner dårleg kvalitet, låg grad eller liknande, for å uttrykkje motsett tyding
    Døme
    • det var ikkje dårleg!
    • det var ikkje lite han fekk gjort

Faste uttrykk

  • ikkje det eg veit
    brukt for å svare nektande, men med atterhald
    • har han flytta? Ikkje det eg veit
  • ikkje for det
    brukt for å hindre at nokon legg for stor vekt på ei føregåande ytring
    • fekk du verkeleg alt det der? Ja, ikkje for det, du har jo fortent det
  • ikkje for å …
    brukt for å seie imot ei mogleg innvending
    • ikkje for å skryte, men eg har hatt mange viktige verv
  • ikkje sant
    • brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
      • du ser det for deg, ikkje sant?
    • brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
      • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?

ikkje sant

Tyding og bruk

Sjå: ikkje, sann
  1. brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
    Døme
    • du ser det for deg, ikkje sant?
  2. brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
    Døme
    • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?

kostbar

adjektiv

Opphav

frå lågtysk eller tysk

Tyding og bruk

  1. som kostar mykje;
    Døme
    • eit kostbart hus;
    • ein kostbar lovnad
  2. Døme
    • eit kostbart minne;
    • tida er kostbar
  3. om person: som er stor på det eller vanskeleg å få til å seie ja;
    Døme
    • gjere seg kostbar

sanneleg

adverb

Opphav

norrønt sannliga

Tyding og bruk

i sanning, for visst
Døme
  • du har sanneleg gjort nok ugagn;
  • det har du sanneleg rett i;
  • sanneleg seier eg dykk;
  • eg veit sanneleg ikkje;
  • ja, så sanneleg;
  • er du ikkje snill, kan du sanneleg vere aleine

japansk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

jaˊpansk; japaˊnsk

Opphav

av japansk (2

Tyding og bruk

språk hovudsakleg brukt i Japan
Døme
  • ho får praktisert japansken sin
  • brukt i nøytrum:
    • snakke eit godt japansk

flekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flekkr

Tyding og bruk

  1. del av overflate med farge som er ulik omgjevnadene, ofte på grunn av søl
    Døme
    • få flekker på skjorta;
    • snøen ligg i flekker;
    • hesten har ein kvit flekk i panna
  2. plass eller punkt på jorda;
    lite område;
    Døme
    • eige ein flekk;
    • ha ein liten grøn flekk utanfor huset;
    • stå på same flekken
  3. Døme
    • ein flekk i histora vår

Faste uttrykk

  • ikkje kome av flekken
    ikkje kunne flytte seg;
    stå fast
    • han kom ikkje av flekken
  • på flekken
    med det same;
    med ein gong;
    straks
    • svare ja på flekken;
    • enkelte fekk tilbod om jobb på flekken
  • på flygande flekken
    med ein gong;
    straks
    • kom no på flygande flekken!