Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

intendere

verb

Opphav

fra latin ‘strekke ut’

Betydning og bruk

ha til hensikt, streve etter
Eksempel
  • bibliografien intenderer å være fullstendig

intens

adjektiv

Opphav

gjennom fransk og engelsk, fra latin intensus, av intendere ‘strekke ut’; jamfør intendere

Betydning og bruk

  1. sterk, kraftig, heftig
    Eksempel
    • føle en intens uvilje mot noen;
    • intense farger;
    • vi ble revet med av skuspillernes intense spill;
    • en sterk og intens roman
  2. brukt som adverb: hardt, energisk
    Eksempel
    • arbeide intenst

intensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin intentio ‘spenning, føremål’ av intendere; jamfør intens og intendere

Betydning og bruk

hensikt, tanke, mening
Eksempel
  • intensjonene med det nye forslaget var de aller beste

intendant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin intendens, av intendere ‘vake over’

Betydning og bruk

  1. offiser som er ansvarlig for intendanturmateriell og lignende ved en avdeling eller et fartøy
  2. forvalter, styrer (særlig ved slott, museum eller lignende)
    Eksempel
    • han er intendant ved kunstforeningen

entente

substantiv hankjønn

Uttale

angtanˊgt; angtanˊgte

Opphav

av fransk entendre ‘forstå, høre’; beslektet med intendere

Betydning og bruk

  1. utenrikspolitisk samarbeid mellom stater uten at det er inngått noen allianse
  2. stater som er med i en entente (1)

Nynorskordboka 5 oppslagsord

intendere

intendera

verb

Opphav

frå latin ‘strekkje ut’

Tyding og bruk

ha til føremål, streve etter
Døme
  • avhandlinga intenderer å gje eit samla oversyn over perioden

intensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin intentio ‘spenning, føremål’, av intendere; jamfør intens og intendere

Tyding og bruk

føremål, tanke, meining
Døme
  • intensjonane med tiltaket var dei beste

intens

adjektiv

Opphav

gjennom fransk og engelsk, frå latin intensus, av intendere ‘strekkje ut’; jamfør intendere

Tyding og bruk

  1. sterk, kraftig, hissig
    Døme
    • kjenne ein intens uvilje mot nokon;
    • intense fargar
  2. brukt som adverb: hardt, energisk
    Døme
    • arbeide intenst

intendant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og tysk; frå latin intendens, av intendere ‘vake over’

Tyding og bruk

  1. offiser som har ansvaret for forsyningar av proviant, drivstoff og intendanturmateriell ved ei avdeling eller eit fartøy
  2. forvaltar, styrar (særleg ved museum, slott eller liknande)
    Døme
    • intendanten på museet

entente

substantiv hankjønn

Uttale

angtanˊgt; angtanˊgte

Opphav

av fransk entendre ‘høyre, forstå’; samanheng med intendere

Tyding og bruk

  1. lausare samband eller samarbeid mellom statar utan at det er allianse
  2. statar som er med i ein entente (1)