Bokmålsordboka
entente
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en entente | ententen | ententer | ententene |
Uttale
angtanˊgt; angtanˊgteOpphav
av fransk entendre ‘forstå, høre’; beslektet med intendereBetydning og bruk
- utenrikspolitisk samarbeid mellom stater uten at det er inngått noen allianse
- stater som er med i en entente (1)