Nynorskordboka
intendant
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein intendant | intendanten | intendantar | intendantane |
Opphav
gjennom fransk og tysk; frå latin intendens, av intendere ‘vake over’Tyding og bruk
- offiser som har ansvaret for forsyningar av proviant, drivstoff og intendanturmateriell ved ei avdeling eller eit fartøy
- forvaltar, styrar (særleg ved museum, slott eller liknande)
Døme
- intendanten på museet