Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

ugrammatisk

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje grammatisk;
Artikkelside

tidnemning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. nemning for tid, tidsbestemming
    Døme
    • grammatisk tidnemning
  2. måte å nemne klokkeslett på
    Døme
    • tidnemninga med døgnet delt i 24 timar vart innført i 1913
Artikkelside

tempus

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin ‘tid’

Tyding og bruk

i språkvitskap: kategori, oftast knytt til verbet, som uttrykkjer korleis verbalhandlinga står i høve til ytringsaugneblinken (før, samtidig eller etter);
grammatisk tid
Artikkelside

teiknsetjing, teiknsetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(reglar for) bruk av skiljeteikn
Døme
  • grammatisk, logisk teiknsetjing
Artikkelside

-takse

substantiv hankjønn

Opphav

gresk taxis ‘orden, oppstilling’; jamfør taksis

Tyding og bruk

i biologisk og grammatisk terminologi: -ordning; til dømes i hypotakse og katatakse
Artikkelside

feminin

adjektiv

Uttale

el. utt femˊ-

Opphav

frå latin av femina ‘kvinne’

Tyding og bruk

  1. særmerkt for ei kvinne;
    Døme
    • feminine eigenskapar
    • om menn:
      • han har ei feminin gonge
  2. som er av grammatisk hokjønn
    Døme
    • feminine substantiv, bøyingsformer
Artikkelside

felleskjønn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

grammatisk kjønn som er samanfall av hankjønn og hokjønn (til dømes i dansk og svensk riksspråk);
genus communi
Artikkelside

dualis

substantiv hankjønn

Uttale

duaˋlis; duaˊlis

Opphav

av latin duo ‘to’

Tyding og bruk

i somme språk: grammatisk form som viser at det er tale om to;
Døme
  • norrønt har dualis
Artikkelside

disjunktiv

adjektiv

Opphav

av latin disjungere ‘spenne frå, løyse, skilje’

Tyding og bruk

som fører med seg åtskiljing eller motsetning;
som ikkje lèt seg sameine

Faste uttrykk

  • disjunktiv konjunksjon
    konjunksjon som grammatisk bind saman to jamstilte ledd, men logisk stengjer ute det eine
    • ‘eller’ er ein disjunktiv konjunksjon
Artikkelside

binding 1

substantiv hokjønn

Opphav

av binde

Tyding og bruk

  1. det å binde (2)
    Døme
    • binding av kransar
  2. måte trådane i vove stoff kryssar kvarandre på;
  4. i psykologi: (for) sterk tilknyting til ein annan person;
  5. det å binde (7) eller bli bunden eller vere bunden
    Døme
    • union er ei sterk binding mellom to land;
    • kjenne ei sterk binding til heimen
  6. i kjemi: måte som atoma er bundne saman på;
  7. murkonstruksjon der mursteinane blir lagde i lag etter visse reglar
  8. grammatisk kategori som viser om eit ord står i bunden (2) eller ubunden (4) form
Artikkelside
Side 2 av 3