Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

gestikulere

verb

Opphav

fra latin; av gestus

Betydning og bruk

bruke bevegelser for å uttrykke seg

Eksempel

prate og gestikulere

gestikulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør gestus

Betydning og bruk

det å gestikulere;

måte å gestikulere på

fekte

verb

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som engelsk fight ‘kjempe’; beslektet med fakte

Betydning og bruk

kjempe med hogg- eller stikkvåpen, særlig som sport;
jamfør fekting
vifte (1, gestikulere
Eksempel
- fekte vilt omkring seg;
- fekte med armer og bein

Faste uttrykk

fekte seg fram
komme seg fram
fekte seg fram på egen hånd
fekte seg gjennom
klare seg gjennom (prøvelser)
hun klarte å fekte seg gjennom ved å ta småjobber

Nynorskordboka 3 oppslagsord

gestikulere

gestikulera

verb

Opphav

frå latin; av gestus

Tyding og bruk

bruke fakter for å uttrykkje seg

Døme

prate og gestikulere

gestikulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør gestus

Tyding og bruk

det å gestikulere;

måte å gestikulere på

fikte

fikta

verb

Opphav

jamfør fekte

Tyding og bruk

slå kring seg;
veifte;
gestikulere
Døme
- fikte med armane
gjere kjappe rørsler
Døme
- fikte og slå
streve (2), bale (1), slite (2, 3);
ha mykje å stå i
Døme
- fikte for føda;
- fikte seg fram
fekte (1)
Døme
- fikte med sverdet
stri (3, 1), kjempe (2
Døme
- fikte for livet