Avansert søk

83 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

ganske

adverb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå ganske alene;
    • det går ganske enkelt ikke;
    • det blir noe ganske annet
  2. til en viss grad;
    Eksempel
    • det gikk ganske bra;
    • det kom ganske mange;
    • de stod opp ganske tidlig;
    • hun er ganske flink
  3. brukt som adjektiv i visse uttrykk: hel (1, 3), fullstendig (1)
    Eksempel
    • reiselivet skaper arbeidsplasser i det ganske land;
    • snøen la seg over den ganske by;
    • teateroppsetninger fra den ganske verden

oppløsning, oppløysing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å få et stoff til å blande seg med et annet stoff, slik at blandingen blir ensartet;
    Eksempel
    • oppløsningen av salt i vann skjer ganske raskt
  2. det å få noe til å skille seg i ulike bestanddeler;
  3. Eksempel
    • en tid med moralsk oppløsning
  4. om fotografi, optisk instrument eller datagrafikk: mål på skarphet eller evne til å gjengi detaljer
    Eksempel
    • satellittbilder med høy oppløsning;
    • oppløsningen på bildet er avhengig av terminalskjermen

Faste uttrykk

  • gå i oppløsing
    falle fra hverandre, brytes ned

oppskrudd

adjektiv

Opphav

opprinnelig ‘skrudd i været’

Betydning og bruk

  1. som er skrudd opp;
    urimelig høy, kunstig
    Eksempel
    • oppskrudde priser;
    • forventningene var fullstendig oppskrudde
  2. unaturlig, oppstyltet, affektert
    Eksempel
    • virke ganske nervøs og oppskrudd

prosaisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. i eller på prosa;
    i ubunden form
  2. Eksempel
    • borddekningen var svært så prosaisk;
    • mannen hennes virket ganske prosaisk

privat 1

substantiv hankjønn

Opphav

av privat (2

Betydning og bruk

i bestemt form: privat bolig, privat del av butikk, pensjonat eller lignende
Eksempel
  • bli med inn i privaten

Faste uttrykk

  • på privaten
    i privat sammenheng
    • på privaten er hun ganske lavmælt

på privaten

Betydning og bruk

i privat sammenheng;
Se: privat
Eksempel
  • på privaten er hun ganske lavmælt

lilla 2

adjektiv

Opphav

av fransk lilas ‘syrin(farget)'

Betydning og bruk

blekfiolett, lys blårød
Eksempel
  • lilla skjerf;
  • fargen er ganske lys lilla

ordlyd

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

språklig form
Eksempel
  • paragrafen fikk en ganske kort ordlyd

neve

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnefi

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • knytte nevene i sinne;
    • han hadde never som en tømmerhogger
  2. Eksempel
    • gi kua en neve salt

Faste uttrykk

  • en neve stor
    ganske liten
    • jeg har drømt om å bli fotballproff fra jeg var en neve stor
  • på tørre nevene
    uten våpen
    • de slåss på tørre nevene
  • spytte i nevene
    gjøre seg klar til et krafttak;
    komme i gang
    • her er det bare å spytte i nevene og gå på

en neve stor

Betydning og bruk

ganske liten;
Se: neve
Eksempel
  • jeg har drømt om å bli fotballproff fra jeg var en neve stor

Nynorskordboka 23 oppslagsord

ganske

adverb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er ganske enkelt feil;
    • for ganske nøyaktig eitt år sidan
  2. til ein viss grad;
    Døme
    • ganske stor;
    • ganske mykje pengar;
    • det går ganske bra
  3. brukt som adjektiv i visse uttrykk: heil (1, 3), fullstendig (1)
    Døme
    • ho er kjend over det ganske land

oppsiktsvekkjande, oppsiktsvekkande

adjektiv

Tyding og bruk

som blir lagd merke til;
Døme
  • svaret var ganske oppsiktsvekkjande

opplysning, opplysing 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje frå seg viktige opplysningar;
    • ei ganske unyttig opplysning
  2. det å gje kunnskap;
  3. lokale eller verksemd som gjev rettleiing eller informasjon
    Døme
    • ringje opplysninga

oppstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør styr (2

Tyding og bruk

bråk, spetakkel, uro;
Døme
  • lage mykje oppstyr;
  • utsagnet vekte ein del oppstyr;
  • alt oppstyret var ganske uventa

ein neve stor

Tyding og bruk

ganske liten;
Sjå: neve
Døme
  • eg har vore glad i musikk frå eg var ein neve stor

neve 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnefi

Tyding og bruk

  1. Døme
    • knyte nevane i sinne;
    • ha nevar som ein tømmerhoggar;
    • han har alltid vore flink med nevane
  2. Døme
    • ein neve salt

Faste uttrykk

  • ein neve stor
    ganske liten
    • eg har vore glad i musikk frå eg var ein neve stor
  • på tørre nevane
    utan våpen
    • dei slost på tørre nevane
  • spytte i nevane
    gjere seg klar til eit krafttak;
    kome i gang
    • her er det berre å spytte i nevane og gå på

møyrbanke, mørbanke

møyrbanka, mørbanka

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • møyrbanke biffen
  2. gje kraftig juling
    Døme
    • dei møyrbanka motstandarane
  3. gjere lemster
    Døme
    • eg kjende meg ganske møyrbanka etter skituren
    • brukt som adjektiv:
      • ein møyrbanka kropp

lappeteppe

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lapp (1 i tydinga ‘lite stykke av noko’

Tyding og bruk

  1. teppe sett saman av lappar i ulike fargar
    Døme
    • eit lappeteppe laga av stoffrestar
  2. i overført tyding: noko som er sett saman av delar som er ganske ulike
    Døme
    • byen er eit lappeteppe av ulike kulturar;
    • rapporten er eit lappeteppe av ulike innspel

namneskifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å byte namn
Døme
  • namneskiftet vart ganske vellykka for bedrifta

meter 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk métre; av gresk metron ‘mål’

Tyding og bruk

grunneining for lengd;
symbol m
Døme
  • huset er ti meter langt;
  • tøyet kostar 80 kr meteren;
  • kjettingen kostar ganske mykje per meter;
  • gå dei siste meterane;
  • bu i 900 meters høgd

Faste uttrykk

  • meter over havet
    høgd over havet, målt i meter;
    forkorta moh.
    • stasjonen ligg 1222 meter over havet;
    • toppen er 323 meter over havet
  • meter under havet
    djupn frå havoverflata og nedetter, målt i meter;
    forkorta muh.
    • tunnelen skal gå meir enn 200 meter under havet