Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

frisisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av frisisk (2

Tyding og bruk

gruppe av vestgermanske språk og dialektar som blir talte i delar av Nederland og Tyskland

frisisk 2

adjektiv

Opphav

av frisar

Tyding og bruk

som gjeld Friesland og frisarane
Døme
  • frisisk kultur

menneskje

substantiv hokjønn

Opphav

av eldre frisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og menneskr; samanheng med mann

Tyding og bruk

i bunden form eintal: alle menneska, menneskeslekta;
Døme
  • menneskja har ei uviss framtid

germansk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld germanarane

Faste uttrykk

  • germansk språk
    språk i ei indoeuropeisk språkgruppe som i dag femner om tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og dei nordiske språka

germansk språk

Tyding og bruk

språk i ei indoeuropeisk språkgruppe som i dag femner om tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og dei nordiske språka;
Sjå: germansk

mask 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå frisisk; samanheng med meiske

Tyding og bruk

restar av malta bygg etter brygging;

nøle

nøla

verb

Opphav

truleg frå lågtysk eller frisisk nölen ‘dryge, brumme’; opphavleg lydord

Tyding og bruk

gje seg god tid;
vere tvilrådig;
dryge (3), somle
Døme
  • han nølte litt før han svarte;
  • nøle med å betale;
  • kva er det du nøler etter?
  • brukt som adjektiv:
    • eit nølande svar

naude

nauda

verb

Opphav

frå lågtysk og frisisk nauen ‘klemme, knipe’, innverknad frå naud; same opphav som nauve

Tyding og bruk

  1. vere til skade eller meins;
    plage
    Døme
    • tankane nauda henne;
    • fryse så det naudar
  2. ta skade av;
    vere plaga av
    Døme
    • han naudar ikkje av ei regnbye

Faste uttrykk

  • det naudar ikkje
    det står ikkje på

nauv

adjektiv

Opphav

truleg frå frisisk og lågtysk nau ‘knapp, skrinn’; same opphav som nogg

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere nauv med maten;
    • vere nauv på det
  2. som knapt rekk;
    snau, knapp
    Døme
    • gje nauvt mål;
    • ha nauvt med pengar
    • brukt som adverb:
      • det var nauvt han greidde det
  3. om vind: som er mest imot, slik at båtar må leggjast nær opp til vinden
  4. som toler lite;
    sær, vrang

dannebrog

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå frisisk dan ‘raud’ og lågtysk brok ‘tøystykke’

Tyding og bruk

  1. det danske nasjonalflagget
    Døme
    • segle under dannebrog
  2. Døme
    • riddar av Dannebrog