Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

folk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt folk

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som hører sammen i slekt, historie eller kultur;
    Eksempel
    • det norske folk;
    • folket vårt;
    • være ett folk;
    • alle folk på jorda;
    • et europeisk folk;
    • folket i nord;
    • samiske folk
  2. særlig i ubestemt flertall: menneske (2)
    Eksempel
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • be folk på middag;
    • det var mange folk på bussen;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kommer folk;
    • her bor det folk;
    • det er folk i huset
  3. i bestemt form entall: borgerne i et land, en by eller en bygd;
    Eksempel
    • herskerne og folket;
    • være valgt til å tjene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • folkets røst;
    • ha tillit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelige personer uten særlig makt eller rikdom;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • en mann av folket;
    • det er uro blant folk;
    • få informasjonen ut til folket;
    • komme folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • være en del av folket
  5. person i en arbeidsstyrke;
    Eksempel
    • hyre folk;
    • sjefen behandler folkene sine godt;
    • rekruttere flere folk
  6. gruppe personer med tilknytning til en stand (1, aktivitet (2), yrke (2 eller lignende
    Eksempel
    • folk i næringslivet;
    • folk i musikkbransjen
  7. de fleste;
    Eksempel
    • folk er rare;
    • folk vil ha mer fritid;
    • hva skal folk tro?
  8. skikkelig (1) menneske
    Eksempel
    • når skal det bli folk av deg?
    • nå må vi oppføre oss som folk

Faste uttrykk

  • blant folk
    i offentligheten;
    rundt andre mennesker
    • nå er vi blant folk;
    • like seg best blant folk
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det ble kaldt for både folk og fe
    • hver og en;
      alle
      • både folk og fe har sett forestillingen

isolere

verb

Opphav

av italiensk isolare, av isola; av latin insula ‘øy’

Betydning og bruk

  1. stenge ute fra omverdenen
    Eksempel
    • den syke måtte isoleres;
    • folkene på fjellgarden var isolert hele vinterhalvåret
  2. unngå sosialt samkvem
    Eksempel
    • innflytterne isolerte seg helt fra de andre i bygda
  3. skille ut og plassere for seg selv
    Eksempel
    • isolere smittestoff
    • brukt som adjektiv
      • et isolert tilfelle
  4. forsyne med isolasjon (2)
    Eksempel
    • det gamle huset var dårlig isolert;
    • elektriske kabler må isoleres godt

Faste uttrykk

  • isolerende språk
    språk uten bøynings- og avledningsformer;
    jamfør analytisk språk og syntetisk språk
  • se isolert fra
    se på eller vurdere uten sammenheng med noe annet
    • disse problemene kan ikke ses isolert fra resten av samfunnet;
    • individet kan ikke bli sett isolert fra sin gruppe
  • se isolert på
    se på eller vurdere uten sammenheng med noe annet
    • vi kan ikke se isolert på våre behov
  • vurdere isolert
    se på uten sammenheng med noe annet
    • beskatningsfrihet ikke kan vurderes isolert fra kommunesektorens finansiering

semitt

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av Sem, navnet til den av Noahs sønner som de semittiske folkene stammer fra ifølge Bibelen

Betydning og bruk

person som hører til den semittiske språk- og folkegruppen
Eksempel
  • de som snakker arabisk og hebraisk, blir regnet med blant semittene

kultivere

verb

Opphav

gjennom fransk cultiver, eller middelalderlatin cultivare; se kultur

Betydning og bruk

  1. bearbeide jord eller annen natur for å få avling;
    Eksempel
    • kultivere myra
  2. drive fram planter;
    dyrke
    Eksempel
    • kultivere prydbusker
  3. utvikle og odle fram en planteart eller dyrerase
    Eksempel
    • kultivere fram nye saueraser
  4. i overført betydning: holde ved like;
    forme (2), skape
    Eksempel
    • kultivere sine kontakter;
    • han kultiverte rollen som nerd;
    • de prøver å kultivere fram en forståelse mellom folkene

gård 1, gard 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr

Betydning og bruk

  1. eiendom på landet (1 med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med innmark og utmark
    Eksempel
    • drive gård;
    • folkene på gården;
    • vokse opp på gård;
    • dyrke poteter på en liten gård
  2. inngjerdet jordstykke (til dyrking);
  3. åpen plass ved eller mellom hus;
    gårdsplass
    Eksempel
    • gå ut i gården og lek

Faste uttrykk

  • der i gården
    i det huset;
    på den plassen;
    hos den personen
    • der i gården er alt som før
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkningsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • til gårds
    til gården (1
    • gjestene kom til gårds;
    • velkommen til gårds!

klynge 2

verb

Opphav

beslektet med klunger og klenge (2

Betydning og bruk

holde seg tett inntil noe eller noen;
Eksempel
  • klynge seg til noe;
  • folkene klynget seg sammen

Faste uttrykk

  • klynge opp
    henrette ved hengning
    • klynge opp forbrytere i nærmeste tre

imøtekommende

adjektiv

Opphav

opprinnelig av komme (2

Betydning og bruk

høflig, hjelpsom
Eksempel
  • folkene er vennlige og imøtekommende;
  • en konstruktiv og imøtekommende dialog

indoeuropeisk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder indoeuropeiske (1 språk og indoeuropeere
Eksempel
  • et indoeuropeisk prefiks;
  • de indoeuropeiske folkene

indoeuropeer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som hører til et av de folkene som snakker et indoeuropeisk (2 språk

husvarm

adjektiv

Betydning og bruk

fortrolig og vel kjent med folkene i et hjem
Eksempel
  • ungen ble fort husvarm

Nynorskordboka 0 oppslagsord