Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 31 oppslagsord

fjord

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjǫrðr; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. smal innskjering av havet, ofte omgjeven av fjell
    Døme
    • ro på fjorden;
    • fare over fjorden;
    • frå fjell til fjord
  2. særleg på Austlandet: større innsjø (til dømes Randsfjorden)
  3. strøk kring ein fjord (1)
    Døme
    • bu inst i fjorden

botn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt botn

Tyding og bruk

  1. underside, underdel i eit kar eller ein annan innhol ting
    Døme
    • botnen i ei tønne;
    • ein kjel med tjukk botn
  2. inste ende av ein innhol ting eller eit holrom;
    inste ende av ein dal, fjord, eit vatn
    Døme
    • sjå botnen i brønnen
  3. grunn under vatn (i sjø og liknande);
    fast grunn til dømes under eit gjørmelag
    Døme
    • det er leire i botnen under matjorda
    • i overført tyding: lågmål
      • no må vi ha nådd botnen
    • i overført tyding: det djupaste, inste av noko
      • på botnen av sjela;
      • på botnen av trassen låg ein tvil
  4. grunn(voll);
    Døme
    • byggje på ustø botn;
    • ein kjole med raude roser på kvit botn
  5. fjerde og bakarste av mageavdelingane hos jortarar;

Faste uttrykk

  • dobbel botn
    overført tyding: dobbel meining
  • frå botnen av
    frå sjølve byrjinga og heilt gjennom
    • lage mat frå botnen av
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • ikkje vere botn i nokon
    aldri bli mett
    • det er ikkje botn i henne
  • til botnar/botns
    til full klarleik, heilt inn;
    fullt ut

munning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk; jamfør munne

Tyding og bruk

  1. ytste eller nedste del eller ende, særleg av elv, fjord eller dal;
  2. ytre ende av eit røyr, særleg av løp på skytevåpen
    Døme
    • munninga på ein revolver

malstraum

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk maalstroom; truleg samanheng med male

Tyding og bruk

stor straumkvervel i havet;
sterk tidvasstraum i ei trong fjord- eller elvemunning

kne

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kné

Tyding og bruk

  1. ledd mellom lår og legg
    Døme
    • krype på kne og olbogar;
    • slå seg på kneet;
    • ha vondt i knea;
    • han låg på kne på golvet
  2. framsida av kne (1) og den nedre delen av låret;
    jamfør fang (2)
    Døme
    • sitje på kneet til faren
  3. del av bukse som dekkjer framsida på kne (1);
    utposing på buksebein
    Døme
    • ei bukse med hol på kneet;
    • få kne i buksene
  4. i botanikk: ledd på stengel
  5. vinkelforma del av noko;
    Døme
    • kne på vassrøyr
  6. krapp sving på fjord, elv, dal og liknande;
    smal bergrygg

Faste uttrykk

  • be på sine kne
    be inntrengjande om noko
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise seg underdanig eller vise respekt for
  • falle på kne
    knele
    • ho fall på kne og bad
  • i kne
    med minst eitt av knea mot underlaget
    • sige i kne under børa
  • ikkje nå/rekkje til knea
    ikkje kunne måle seg med
    • han når ikkje faren til knea som musikar
  • kome/vere på knea
    bli eller vere dårleg stelt økonomisk eller psykisk
  • skjelve i knea
    vere redd
  • stå på kne
    ha eitt eller begge knea mot eit underlag
  • til knes
    • opp til kneet
      • stå til knes i vatn;
      • kjolen rekk til knes
    • heilt, fullstendig
      • stå til knes i korrupsjonssaker
  • tvinge nokon i kne
    presse nokon til lydnad
  • vatn i kneet
    tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
  • vere på knea etter nokon
    vere forelska i nokon

innløp, innlaup

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør løpe

Tyding og bruk

opning eller løp som fører inn til ei hamn, ein fjord, ein by eller liknande
Døme
  • innløpet til hamna;
  • innløpet til tunnelen;
  • ved innløpet til Trondheimsfjorden;
  • det er stor kraft i vassmassane i smale innløp i fjordane

herleg

adjektiv

Opphav

av lågtysk herlik, mellomhøgtysk her ‘fornem’, samanheng med herre (1; jamfør òg norrønt harðla ‘mykje, særs’

Tyding og bruk

  1. vedunderleg, praktfull, strålande
    Døme
    • ein herleg sommar;
    • ei herleg kjensle;
    • eit herleg måltid;
    • det herlegaste utsyn til fjord og fjell
    • brukt som adverb
      • det smakte herleg;
      • det duftar så herleg reint og friskt
  2. monaleg, kraftig;
    stor
    Døme
    • få ein herleg omgang juling;
    • ei herleg blanding av nytt og gammalt

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Tyding og bruk

  1. ytste, avsluttande punkt, kant eller del av noko
    Døme
    • enden på tauet;
    • i enden av gata;
    • sitje ved enden av bordet;
    • bygda ligg i enden av ein fjord
  2. Døme
    • setje seg på enden;
    • liggje med enden i vêret
  3. det at noko sluttar;
    Døme
    • stien tok ende;
    • ein krig utan ende;
    • det er ikkje ende på dystre meldingar;
    • få ende på noko

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    full kontroll
    • leiinga har bukta og begge endane
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • for ende
    over det heile
    • slå ned skogen for ende;
    • ulven tok sau for ende
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • få endane til å møtast
    greie seg økonomisk
  • gjere ende på
    få slutt på noko;
    gjere til inkjes, øydeleggje;
    drepe
    • gjere ende på fattigdomen;
    • han gjorde ende på alle kaninane;
    • ho gjorde ende på livet
  • lause endar
    tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig;
    uavklara spørsmål
    • det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • på ende
    • oppreist, på kant;
      opp ned
      • gigantiske røyr er sette på ende i skipet
    • i fullt virvar
      • setje huset på ende;
      • byen stod på ende
  • til endes
    heilt til slutten;
    til ende
    • fem dagar til endes;
    • dei festa natta til endes;
    • 12 års skulegang er til endes
  • til ende
    heilt til slutten;
    til endes
    • dei festa fire dagar til ende;
    • føre saka til ende;
    • lese boka til ende
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende

fjordfiske

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fiske i fjord

våg 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vágr; samanheng med vege (2

Tyding og bruk

bukt, smalt sjøstykke som skjer inn i landet
Døme
  • ein våg er mindre enn ein fjord, men større enn ei vik