Avansert søk

484 treff

Bokmålsordboka 236 oppslagsord

fag

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk fak, opprinnelig ‘noe sammenføyd’

Betydning og bruk

  1. avgrenset del av en større helhet;
    felt mellom to stendere i bindingsverk;
    felt som begrenses av én vindusramme
  2. gren av yrke;
    vitenskap eller kunst
    Eksempel
    • undervise i flere fag;
    • matte er det morsomste faget på skolen;
    • kunne faget sitt;
    • være rørlegger av fag;
    • en tariffavtale for flere fag

Faste uttrykk

  • alt til faget henhørende
    alt det en trenger i en viss forbindelse

retoriker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som er dyktig til å ordlegge seg;
  2. person som har retorikk (2) som fag

brulegging, brolegging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å brulegge
    Eksempel
    • arbeidskraft med brulegging som fag

profesjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘offentlig erklært erverv’

Betydning og bruk

arbeid som en lever av eller er utdannet til;
Eksempel
  • være jurist av profesjon;
  • samarbeid mellom ulike profesjoner i helsevesenet

perfeksjonere

verb

Betydning og bruk

gjøre fullkommen;
utvikle seg mot det perfekte
Eksempel
  • skiløpere som perfeksjonerer teknikken;
  • perfeksjonere seg i et fag

ornitolog

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av ornis ‘fugl’ og -log

Betydning og bruk

person som har ornitologi som fag;
person som forsker på eller har god kjennskap til fugler

orienteringsfag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eldre fellesbetegnelse for skolefagene geografi, historie, samfunnslære og naturfag;
forkortet o-fag

organisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. måte noe er bygd opp eller ordnet på;
    måte noe er lagt til rette på for å fungere best mulig
    Eksempel
    • organiseringen av arbeidet fungerte godt;
    • det er for dårlig organisering av de kommunale tjenestene
  2. det å gå sammen om noe;
    det å slutte seg til en (fag)forening
    Eksempel
    • de arbeider i en sektor med lav organisering

polyteknisk

adjektiv

Opphav

jamfør polyteknikk og -isk

Betydning og bruk

som omfatter flere tekniske fag eller vitenskaper

polyteknikk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør poly-

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for tekniske fag og vitenskaper

Nynorskordboka 248 oppslagsord

fag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk fak, opphavleg ‘noko samanføydd’

Tyding og bruk

  1. avgrensa del av noko større;
    felt mellom to stolpar i bindingsverk;
    felt innanfor ei ramme i vindauge
  2. grein av yrke;
    vitskap eller kunst
    Døme
    • ha mange fag på skulen;
    • undervise i mange fag;
    • spansk er det dårlegaste faget mitt;
    • kunne faget sitt;
    • ei tariffavtale for fleire fag;
    • prate fag med kollegaer

retorikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som er dyktig til å ordleggje seg;
  2. person som har retorikk (2) som fag

profesjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘offentleg erklært erverv’

Tyding og bruk

arbeid som ein lever av eller er utdanna til;
Døme
  • vere songar av profesjon;
  • arbeidslag samansett av ulike profesjonar

organisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. måte noko er bygd opp eller ordna på;
    måte noko er lagt til rette på for å fungere best mogleg
    Døme
    • organiseringa av transporten fungerte godt;
    • organiseringa av skuledagen er for dårleg
  2. det å gå saman om noko;
    det å slutte seg til ei (fag)foreining
    Døme
    • det er låg organisering på arbeidsplassen

oseanograf

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -graf

Tyding og bruk

person med oseanografi som fag;

orienteringsfag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

eldre samnemning for skulefaga historie, geografi, samfunnslære og naturfag;
forkorta o-fag

ornitolog

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av ornis ‘fugl’ og -log

Tyding og bruk

person med ornitologi som fag;
person som granskar eller har god kjennskap til fuglar

polyteknikk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør poly-

Tyding og bruk

samnemning på tekniske fag og vitskapar

polyteknisk

adjektiv

Tyding og bruk

som omfattar fleire tekniske fag eller vitskapar

kollega

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘den medvalde’

Tyding og bruk

  1. person som er tilsett på same arbeidsplass som ein sjølv, og som ein arbeider saman med;
    Døme
    • alle veit at Anne er ein god kollega
  2. person som arbeider med same fag som ein sjølv eller har same stilling som ein sjølv;
    Døme
    • ministeren møtte dei nordiske kollegaene sine