Avansert søk

211 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 211 oppslagsord

eine 3

eina

verb

Opphav

jamfør tysk einen; av ein (2

Tyding og bruk

gjere samde;
sameine;
jamfør einast (2
Døme
  • dei eina politiske krefter med andre parti

eine 1

determinativ kvantor

Opphav

bunden form av ein (2

Tyding og bruk

ein av ei gruppe på to eller fleire
Døme
  • på den eine sida og på den andre;
  • både det eine og det andre;
  • bilen stoppa ein halv meter frå den eine guten

einer, eine 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt einir

Tyding og bruk

  1. nålebusk av sypressfamilien;
    Juniperus communis
  2. materiale av einer (1)

eine 2

adverb

Opphav

norrønt eina; av ein (2

Tyding og bruk

Døme
  • vere eine;
  • det er eine og aleine di skuld

prospektkort

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

postkort med fotografi, særleg av eit landskap, ein bygning eller liknande, på den eine sida

privilegere

privilegera

verb

Opphav

av latin privilegium

Tyding og bruk

Døme
  • avtaler som privilegerer det eine landet

make 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maki, substantivert av eit adjektiv ‘som høver saman’; jamfør mak (2

Tyding og bruk

  1. den eine av eit par personar eller dyr;
    jamfør ektemake
    Døme
    • finne seg ein make
  2. den eine av to ting som høyrer saman
    Døme
    • desse skoa er ikkje makar;
    • eg må prøve å finne maken til knappen eg mista
  3. Døme
    • hennar make finst ikkje;
    • det finst ikkje maken til jentunge

Faste uttrykk

  • krake søkjer make
    to likesinna finn gjerne i hop
  • maken til ...
    brukt for å gje uttrykk for kjensler og meiningar
    • maken til arrogant haldning til miljøet!
  • sett/høyrt på maken!
    brukt for å uttrykkje undring
    • no har eg aldri høyrt på maken!

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko

overmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt yfirmaðr

Tyding og bruk

person som er betre enn eller som går framom ein annan på den eine eller andre måten
Døme
  • han var overmannen min i alt

pendelrørsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rørsle som ein pendel (1) gjer att og fram over ei kvilestilling
  2. i overført tyding: det at noko stadig går frå det eine ytterpunktet til det andre
    Døme
    • historia er ei pendelrørsle