Avansert søk

Nynorskordboka 19 oppslagsord

eim

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eimr

Tyding og bruk

damp (1);
dis (2
lukt (1, 1), dunst (1);
dåm (1)
Døme
- ein eim av vår
snev, preg (2)
Døme
- ein eim av fridom

eime

eima

verb

Opphav

av eim

Tyding og bruk

dampe (1), fordampe (1)
Døme
- vatnet eimar bort
lukte (2)
Døme
- det eimar av graset

gøys

substantiv hankjønn

Uttale

jøys

Opphav

Tyding og bruk

eim, straum, sprut (1, skvett, gaus
Døme
- ein gøys av røyk;
- ein gøys av eld;
- ein gøys av blod;
- gøysen står
gjetord;
lause ord, rykte;
skrøne (1;
kyt;
overdriving
Døme
- gøysen går;
- det er berre gøys med han

im 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ím ‘dumbe, dust’; i avlydshøve til eim

Tyding og bruk

tynt lag (av sot, mjøl, dumbe og liknande)
bragling, krusing på ei vassflate

hjelle seg

Tyding og bruk

særleg om røyk og eim: leggje seg i vassrett(e) lag;

Sjå: hjelle

gos

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med gys ( og gyse (

Tyding og bruk

gov, eim, damp

Døme

goset frå kjelen

gov, gòv

substantiv inkjekjønn

Uttale

gåv

Opphav

samanheng med gyve

Tyding og bruk

dis (, drev (8), damp, os, eim

Døme

eit gòv av damp;
snøen stod i eit gòv

- frostgov
- snøgov

gove 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gufa

Tyding og bruk

eim, varmedis, røyk

hjelle

hjella

verb

Opphav

Faste uttrykk

hjelle seg
særleg om røyk og eim: leggje seg i vassrett(e) lag

gyv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å gyve;

gov, drev;

Døme

gyven står

Side 1 av 2

Resultat per side: