Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

edelstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

smykkestein av hardt og glansfullt mineral
Døme
  • smykke med vakre edelsteinar;
  • smaragden er den mjukaste av alle edelsteinar
Artikkelside

briljant 1

substantiv hankjønn

Uttale

briljanˊt; briljanˊgt

Opphav

av fransk briller ‘stråle’; same opphav som briljant (2

Tyding og bruk

edelstein tilslipt som to avkorta pyramidar med sams grunnflate og slipt i mange fasettar
Døme
  • store briljantar i dronningkrona
Artikkelside

karfunkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av latin carbunculus ‘lite glødande kolstykke’

Tyding og bruk

raud edelstein, særleg rubin og granat
Artikkelside

juvel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gammalfransk joël

Tyding og bruk

  1. slipt edelstein;
    smykke med edelsteinar
    Døme
    • gnistringa frå ein juvel
  2. i overført tyding: verdifull ting eller person;
    praktstykke
    Døme
    • dette målarstykket er juvelen i samlinga;
    • han er juvelen i laget
Artikkelside

hyasint 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som hyasint (1

Tyding og bruk

klar oransje eller raud til brunleg edelstein av mineralet zirkon
Artikkelside

halvedelstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for mineral som blir brukte til smykke, men som er mindre verdifulle enn edelstein;
Artikkelside

gemme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gemma ‘edelstein’

Tyding og bruk

halvedelstein, særleg med utskorne figurar
Artikkelside

zoisitt

substantiv hankjønn

Uttale

soisitˊt

Opphav

etter namnet til den slovenske naturvitskapsmannen Sigismond Zoiz, Baron von Edelstein 1747–1819

Tyding og bruk

mineral av vasshaldige kalsium-aluminiumsilikat som krystalliserer rombisk og er grått, sjeldnare raudt eller grønt på farge
Artikkelside

topas

substantiv hankjønn

Opphav

mellomalderlatin; frå gresk

Tyding og bruk

(gul) edelstein
Artikkelside

solitær 1

substantiv hankjønn

Opphav

av solitær (2

Tyding og bruk

  1. busk, tre som står aleine
  2. einskild større edelstein i innfatning
Artikkelside
Side 1 av 2