Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
8 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
dune
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
duna
Betydning og bruk
gi fra seg en kraftig og knakende lyd
;
drønne
,
brake
(
2
II)
Eksempel
det duner og smeller
Artikkelside
dun
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dúnn
Betydning og bruk
liten og lett fuglefjær
Eksempel
fylle en pute med
dun
som etterledd i ord som
andedun
ærdun
tynt, mykt hår
Eksempel
antydning til dun på haka
fellesbetegnelse for fint og mykt hår-
eller
fjærlag
som etterledd i ord som
myrdun
Artikkelside
dunnasje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
dunaˊsje
;
dønaˊsje
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
planker, bord eller matter som brukes som underlag
eller
mellomlag for skipslast for at den skal ligge støtt og ikke bli ødelagt
Artikkelside
dunke
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
norrønt
duna
‘dønne, brake’
Betydning og bruk
gi en (hul) bankelyd
;
banke
(
2
II
, 3)
Eksempel
hjertet
dunket
slå, støte eller sparke uten at det lager sterk lyd
Eksempel
dunke
hodet mot noe
;
dunke
noen i ryggen
Faste uttrykk
dunke inn
skåre
(
4
IV)
hun dunket inn ballen med venstrebeinet
;
dunke inn hiter på listene
Artikkelside
Nynorskordboka
4
oppslagsord
dune
duna
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
duna
;
av
dun
(
2
II)
Tyding og bruk
dynje
,
brake
(
2
II
, 1)
Døme
det dunar og smell
;
elva dunar
Artikkelside
dun
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dúnn
Tyding og bruk
lita og lett fuglefjør
Døme
fylle ei pute med dun
som etterledd i ord som
andedun
ærdun
fint, mjukt hår
Døme
guten har nokre dun på haka
samnemning for fint og mjukt hår-
eller
fjørlag
som etterledd i ord som
myrdun
Artikkelside
dunnasje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
dunaˊsje
;
dønaˊsje
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
plankar, bord eller matter som blir nytta som underlag eller mellomlag for å verne og stive av skipslast
Artikkelside
dunke
dunka
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
norrønt
duna
‘dønne, brake’
Tyding og bruk
gje ein bankelyd
;
banke
(
2
II
, 2)
Døme
motoren dunka
slå, støyte eller sparke utan at det lagar sterk lyd
Døme
dunke hovudet mot noko
Faste uttrykk
dunke inn
skåre
(
4
IV)
ho dunka inn ni fulltreffarar
;
dunke inn hitar på listene
Artikkelside