Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

Diss, diss

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn høyere enn d

disse 3

verb

Opphav

trolig beslektet med dirre

Betydning og bruk

  1. sette i huskende bevegelse
    Eksempel
    • disse barnet
  2. riste svakt opp og ned eller fram og tilbake;
    Eksempel
    • kjenne gulvet disse under seg
  3. gynge opp og ned eller fram og tilbake i en disse (1;
    Eksempel
    • unger liker å disse

disse 4

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikke respektere’

Betydning og bruk

snakke stygt om;
Eksempel
  • blant rappere er det vanlig å disse hverandre;
  • lei av å bli disset

Fiss-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Betydning og bruk

toneart med Fiss til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a og e;

diss-moll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

toneart med Diss til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a og e;

Nynorskordboka 5 oppslagsord

diss 1, Diss

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

tone som ligg eit halvt steg høgare enn d;
jamfør D (1, 2)

disse 2

dissa

verb

Opphav

truleg samanheng med dirre

Tyding og bruk

  1. riste svakt opp og ned eller fram og tilbake;
    Døme
    • magen dissar
  2. setje i huskande rørsle
    Døme
    • disse barnet
  3. gynge opp og ned eller att og fram i ei disse (1;
    Døme
    • ungane liker å disse

disse 3

dissa

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikkje respektere’

Tyding og bruk

snakke stygt om;
Døme
  • ikkje greitt å disse kollegaer;
  • å bli dissa for noko

Fiss-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Tyding og bruk

toneart med Fiss til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a og e;

diss-moll

substantiv hankjønn

Opphav

av diss (1

Tyding og bruk

toneart med diss (1 til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a og e;