Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
40
oppslagsord
dal
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dalr
Tyding og bruk
stort og langstrekt søkk i terrenget
Døme
berg og dal(ar)
;
dal og li
;
følgje dalen
i stadnamn:
Østerdalen
grend, område i ein dal (1)
Døme
reise frå dalen
søkk mellom to bølgjer
Artikkelside
dale
dala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
dal
Tyding og bruk
falle sakte, sige
Døme
flyet, lauvblada dalte (ned)
minke
Døme
interessa dalte
Artikkelside
dæle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dæla
;
av
dal
Tyding og bruk
vassrenne (av tre)
veit
;
lita grop
;
søkk,
deld
Artikkelside
botn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
botn
Tyding og bruk
underside, underdel i eit kar
eller
ein annan innhol ting
Døme
botnen i ei tønne
;
ein kjel med tjukk botn
inste ende av ein innhol ting
eller
eit holrom
;
inste ende av ein dal, fjord, eit vatn
Døme
sjå botnen i brønnen
som etterledd i ord som
dalbotn
fjordbotn
vassbotn
grunn under vatn (i sjø
og liknande
)
;
fast grunn
til dømes
under eit gjørmelag
Døme
det er leire i botnen under matjorda
som etterledd i ord som
bergbotn
sjøbotn
skogbotn
i
overført tyding
:
lågmål
no må vi ha nådd botnen
i
overført tyding
: det djupaste, inste av noko
på botnen av sjela
;
på botnen av trassen låg ein tvil
grunn(voll)
;
underlag
Døme
byggje på ustø botn
;
ein kjole med raude roser på kvit botn
fjerde og bakarste av mageavdelingane hos jortarar
;
botning
(2)
Faste uttrykk
dobbel botn
overført tyding
: dobbel meining
frå botnen av
frå sjølve byrjinga og heilt gjennom
lage mat frå botnen av
i botn og grunn
heilt opp, fullt ut; i grunnen
ikkje vere botn i nokon
aldri bli mett
det er ikkje botn i henne
til botnar/botns
til full klarleik, heilt inn
;
fullt ut
Artikkelside
hom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
hvammr
;
same opphav som
kvam
Tyding og bruk
søkk
(
2
II)
;
liten dal
Artikkelside
munning
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
munne
Tyding og bruk
ytste eller nedste del
eller
ende, særleg av elv, fjord eller dal
;
os
(
2
II
, 1)
som etterledd i ord som
elvemunning
ytre ende av eit røyr, særleg av løp på skytevåpen
Døme
munninga på ein revolver
som etterledd i ord som
børsemunning
Artikkelside
lægd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lægð
;
av
låg
(
2
II)
Tyding og bruk
langstrekt søkk i lendet
;
stad, flate som ligg lågt
;
dal
det at noko er lågt, låg stilling
Artikkelside
djup
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
djúpr
Tyding og bruk
som rekk langt nedetter
eller
innetter
;
som har botnen langt nede frå overflata eller langt inne
Døme
eit djupt vatn
;
sjøen er 80 famnar djup
;
ein djup dal
;
eit djupt sår
brukt som adverb
grave djupt
;
skipet ligg djupt i sjøen
i overført tyding:
tung
,
sterk
,
hard
,
stor
Døme
familien er i djup sorg
;
noko ein må ta på djupaste alvor
;
historia gjorde eit djupt inntrykk
brukt som adverb
ser kvarandre djupt inn i auga
;
orda såra henne djupt
;
vere djupt religiøs
som ligg lågt på toneskalaen
;
mørk
(3)
Døme
ei djup røyst
mørk
;
tett
;
intens
Døme
djupt mørker
brukt som adverb
djupt blå
vanskeleg (å fatte)
;
løynd, underliggjande
Døme
eit djupt blikk
;
eit djupt svar
;
den gåta er for djup for meg
;
ha ei djupare meining
djuptenkt
,
djupsindig
Døme
gå i djupe tankar
;
vere ein djup natur
Faste uttrykk
på djupt vatn
ta ein sjanse, risiko
vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
Artikkelside
kvam
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvammr
Tyding og bruk
trong dal, vik
;
avkrok
Artikkelside
kne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kné
Tyding og bruk
ledd mellom lår og legg
Døme
krype på kne og olbogar
;
slå seg på kneet
;
ha vondt i knea
;
han låg på kne på golvet
framsida av
kne
(1)
og den nedre delen av låret
;
jamfør
fang
(2)
Døme
sitje på kneet til faren
del av bukse som dekkjer framsida på
kne
(1)
;
utposing på buksebein
Døme
ei bukse med hol på kneet
;
få kne i buksene
i
botanikk
: ledd på
stengel
vinkelforma del av noko
;
bend
(3)
Døme
kne på vassrøyr
krapp sving på fjord, elv, dal og liknande
;
smal bergrygg
Faste uttrykk
be på sine kne
be inntrengjande om noko
bøye kne for
knele
for
vise seg underdanig eller vise respekt for
falle på kne
knele
ho fall på kne og bad
i kne
med minst eitt av knea mot underlaget
sige i kne under børa
ikkje nå/rekkje til knea
ikkje kunne måle seg med
han når ikkje faren til knea som musikar
kome/vere på knea
bli eller vere dårleg stelt økonomisk eller psykisk
skjelve i knea
vere redd
stå på kne
ha eitt eller begge knea mot eit underlag
til knes
opp til kneet
stå til knes i vatn
;
kjolen rekk til knes
heilt, fullstendig
stå til knes i korrupsjonssaker
tvinge nokon i kne
presse nokon til lydnad
vatn i kneet
tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
vere på knea etter nokon
vere forelska i nokon
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100