Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

bru, bro

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt brú

Betydning og bruk

  1. byggverk som lager vei over en hindring, særlig over elv eller sund
    Eksempel
    • brua over elva
  2. Eksempel
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann festet i egne tenner
    Eksempel
    • sette inn en bru i overkjeven
  4. stilling med ryggsiden ned og kroppen i bue slik at bare hender og fotsåler er i kontakt med underlaget
    Eksempel
    • gå ned i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • bygge bru
    få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
    • bygge bru over motsetningene i samfunnet

brubygger, brobygger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person eller firma som oppfører bruer
  2. i overført betydning: person, institusjon eller lignende som arbeider for forsoning;
    Eksempel
    • en brubygger mellom øst og vest

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel

pongtong

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk pont ‘bru’

Betydning og bruk

flatbunnet båt, hul metallbeholder eller annet brukt som flytende underlag, særlig til (provisoriske) bruer

Nynorskordboka 4 oppslagsord

bru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brú

Tyding og bruk

  1. byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar eller sund
    Døme
    • brua over elva
  2. Døme
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann som er festa i eigne tenner
    Døme
    • setje inn ei bru i underkjeven
  4. stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
    Døme
    • gå opp i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane

brubyggjar, brubyggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person eller firma som byggjer bruer
  2. i overført tyding: person, institusjon eller liknande som arbeider for forsoning;
    Døme
    • ein brubyggjar mellom stormaktene i aust og vest

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel

konstruksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fartøyet er under konstruksjon
  2. noko som er konstruert
    Døme
    • bruer og andre kostbare konstruksjonar;
    • språklege konstruksjonar
  3. geometrisk figur eller teikning av ein slik figur
  4. i overført tyding: kunstig tankebygning;
    Døme
    • fri dikting og konstruksjon