Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

brav

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk brave ‘modig, skikkelig’; samme opprinnelse som bravo (2

Betydning og bruk

  1. uredd, modig (1)
    Eksempel
    • en bok om de brave Nordsjø-dykkerne
  2. Eksempel
    • brave og lovlydige borgere

bra

adjektiv

Opphav

fra fransk brave; samme opprinnelse som bravo (2

Betydning og bruk

  1. som har tilfredsstillende egenskaper;
    god, brukbar, tjenlig
    Eksempel
    • bra vær;
    • et bra resultat;
    • et bra sted å bo;
    • det ble en bra dag;
    • en veldig bra film;
    • mosjon er bra for helsa
    • brukt som adverb:
      • det gikk bra med henne;
      • samarbeidet har fungert bra;
      • ha det bra!
  2. ved god helse;
    Eksempel
    • hun er blitt bra igjen;
    • jeg kjenner meg ikke helt bra
  3. temmelig stor;
    ikke liten;
    tilstrekkelig
    Eksempel
    • ha en bra porsjon selvtillit;
    • ha bra med penger
    • brukt som gradsadverb: temmelig
      • være bra sliten;
      • hun kjente seg bra dum
  4. Eksempel
    • bra folk;
    • han er en bra mann

Faste uttrykk

  • vel og bra
    oftest fulgt av en innvending: godt og tjenlig (men likevel ikke godt nok)
    • lave priser er vel og bra, men ikke hvis det går på bekostning av kvaliteten

bravade

substantiv hankjønn

Uttale

bravaˋde

Opphav

fra fransk ‘tross, skryt’, av brave ‘tapper’

Betydning og bruk

  1. skrytende tale;
    brautende framferd
    Eksempel
    • de måtte høre på bravadene hans
  2. ofte brukt ironisk: oppsiktsvekkende prestasjon
    Eksempel
    • hun fortalte om bravadene sine

Nynorskordboka 2 oppslagsord

bra

adjektiv

Opphav

frå fransk brave; same opphav som bravo (2

Tyding og bruk

  1. som har tilfredsstillande eigenskapar;
    Døme
    • bra vêr;
    • eit veldig bra tilbod;
    • ein bra stad å bu;
    • det vart ein bra dag;
    • frukt og grønt er bra for oss
    • brukt som adverb:
      • det gjekk bra med han;
      • ein organisasjon som fungerer veldig bra;
      • ha det bra!
  2. ved god helse;
    Døme
    • ho vart ikkje heilt bra att
  3. etter måten stor;
    ikkje liten;
    Døme
    • gå eit bra stykke;
    • ha bra med tid
    • brukt som gradsadverb: temmeleg
      • vere bra svolten;
      • vi er bra nøgde med resultatet
  4. Døme
    • bra folk;
    • det var ei bra jente

Faste uttrykk

  • vel og bra
    oftast følgd av ei innvending: godt og tenleg (men likevel ikkje godt nok)
    • å auke tilskotet med 10 millionar er vel og bra, men det monnar ikkje mykje

bravade

substantiv hankjønn

Uttale

bravaˋde

Opphav

frå fransk ‘skryt, trass’, av brave ‘djerv’

Tyding og bruk

  1. brautande tale eller åtferd;
  2. ofte brukt ironisk: storverk, bragd
    Døme
    • gjere ein bravade