Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

betegne

verb

Opphav

av lavtysk betekenen, opprinnelig ‘forsyne med tegn’; av tegn

Betydning og bruk

  1. angi, være symbol for
    Eksempel
    • på kart betegnes kirker med kors
  2. Eksempel
    • legene betegnet situasjonen som kritisk
Artikkelside

-itt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin -ita, -ites; av gresk -ites, ‘som hører til, vedkommer’

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å betegne opprinnelse (på et sted, i et land), forhold (til en bevegelse og lignende);
  2. suffiks brukt til å danne betegnelser på mineraler og fossiler;
  3. suffiks brukt i betegnelser på visse insekter;
    i ord som termitt (1
  4. suffiks brukt i betegnelser på visse salter og estere;
    i ord som nitritt og sulfitt
  5. suffiks brukt i betegnelser på eksplosiver;
    i ord som dynamitt
  6. suffiks brukt i betegnelser på visse andre stoffer;
    i ord som bakelitt og ebonitt
  7. suffiks brukt i betegnelser på blomster;
    i ord som margeritt
Artikkelside

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Betydning og bruk

  1. omgitt eller omsluttet av noen eller noe;
    innenfor et område, en gruppe, en institusjon eller lignende
    Eksempel
    • bo i et hus;
    • ligge i jorda;
    • et hull i veggen;
    • i sør;
    • nede i dalen;
    • stå i forgrunnen;
    • ute i mørket;
    • være i skogen;
    • i Norge;
    • i hele verden;
    • han kom i en stor, sid frakk;
    • ha hendene i lomma;
    • det står i brevet;
    • arbeide i en butikk;
    • gå i første klasse;
    • med sorg i hjertet
  2. blandet med
    Eksempel
    • det er vann i melka
  3. med bevegelse mot noe eller inn på et visst avgrenset område eller lignende
    Eksempel
    • slå vann i glasset;
    • klatre opp i et tre;
    • slå noen i hodet;
    • gripe tak i noe;
    • hun hvisket meg noe i øret;
    • gå i kirken
  4. brukt til å knytte sammen to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Eksempel
    • vi bor vegg i vegg;
    • det gikk slag i slag hele ferien
  5. med form eller utseende som
    Eksempel
    • stå i en bue;
    • gå i ring
  6. mot en ytre flate
    Eksempel
    • klappe i hendene;
    • slå hånden i bordet
  7. brukt for å betegne en tilstand, sinnsstemning, virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • leve i fred;
    • sitte godt i det;
    • få noe i stand;
    • falle i søvn;
    • være i sin beste alder;
    • være i gang;
    • stå i stampe;
    • sette penger i aksjer;
    • dele noe i tre deler;
    • slå noe i små biter
  8. brukt for å betegne middel, emne, form, måte, mening eller lignende
    Eksempel
    • feste båten i et tau;
    • si noe i spøk;
    • betale 40 000 i skatt;
    • tale i lignelser;
    • en byste i marmor;
    • få lønn i varer;
    • Kongens fortjenstmedalje i gull;
    • trekke i langdrag;
    • i beste mening
  9. brukt om tid
    Eksempel
    • i gamle dager;
    • i morgen;
    • i juli;
    • i øyeblikket;
    • i vår tid;
    • i våronna;
    • det skjedde i 2021;
    • talen varte i en time;
    • han bodde der i mange år
  10. brukt i uttrykk for at noe er en del av en helhet
    Eksempel
    • eplet er delt i tre deler;
    • et skuespill i fem akter;
    • han hadde del i gården
  11. med hensyn til;
    når det gjelder
    Eksempel
    • være flink i idrett;
    • de er dårlige i matte;
    • du er alltid så stor i kjeften;
    • gå fram i alder og visdom;
    • ha rett i noe
  12. brukt ved ord for materiale, virksomhet, fagområde og lignende
    Eksempel
    • arbeide i tre;
    • professor i historie
  13. brukt ved ord for noe eller noen som en følelse er rettet mot
    Eksempel
    • han er glad i mat;
    • han var forelsket i henne;
    • jeg gir blaffen i det
  14. brukt som adverb i forbindelse med visse verb
    Eksempel
    • ta i;
    • sette i;
    • stemme i;
    • henge i

Faste uttrykk

  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i og for seg
    i seg selv;
    ene og alene
    • det er i og for seg ikke så rart
Artikkelside

kliss klass

Betydning og bruk

brukt for å betegne gjentatt klissete lyd;
Se: kliss
Eksempel
  • kliss klass, sa det da vi vasset gjennom myra
Artikkelside

kliss 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av klisse

Betydning og bruk

  1. seig, klissete masse
    Eksempel
    • sirup er noe kliss
  2. sentimental, søtlaten uttrykksmåte, framferd eller lignende
    Eksempel
    • romanen kan karakteriseres som sentimentalt kliss

Faste uttrykk

  • kliss klass
    brukt for å betegne gjentatt klissete lyd
    • kliss klass, sa det da vi vasset gjennom myra
Artikkelside

-ling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -lingr

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å lage substantiv som betegner en person;
  2. suffiks som danner substantiv med utgangspunkt i tallord for å betegne hvor mange som er født i samme fødsel;
Artikkelside

kata-

prefiks

Opphav

fra gresk ‘ned, nedover’

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt i greske lånord for å betegne bevegelse eller retning ned, nedover;
i ord som katalog, katapult og katatagme
Artikkelside

snipp, snapp, snute

Betydning og bruk

formular for å betegne at eventyr eller fortelling er slutt;
Se: snipp
Artikkelside

streke over

Betydning og bruk

sette strek over, betegne som utslettet;
Se: streke
Artikkelside

-haver

substantiv hankjønn

Opphav

eldre form av ha (2; av have

Betydning og bruk

etterledd brukt for å betegne person som eier, har eller utøver noe som førsteleddet uttrykker;
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 1 av 3