Artikkelside

Bokmålsordboka

-haver

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en -haver-haveren-havere-haverne

Opphav

eldre form av ha (2; av have

Betydning og bruk

etterledd brukt for å betegne person som eier, har eller utøver noe som førsteleddet uttrykker;