Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

berge

verb

Opphav

norrønt bjarga ‘frelse, redde’, opprinnelig ‘skjule’

Betydning og bruk

  1. føre eller hjelpe til et trygt sted fra et sted der det er fare for skade eller ødeleggelse;
    Eksempel
    • mannskapet på den forliste båten ble berget;
    • de berget livet ved å hoppe ut gjennom vinduet
  2. bringe i hus, sikkerhet
    Eksempel
    • berge avlingen
  3. i idrett, i overført betydning: unngå tap, nedrykk
    Eksempel
    • berge seieren

Faste uttrykk

  • berge seg
    • (greie å) forsørge seg
      • kystbefolkningen kunne berge seg med fisk
    • (greie å) redde seg
      • de berget seg opp av sjøen
  • berge seil
    minke på seilføringen (i sterk vind)

berg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bjarg, berg

Betydning og bruk

  1. hel eller sammenhengende steinmasse;
    Eksempel
    • bygge på berg;
    • på to meters dyp støtte de på berg
  2. stor høyde av berg (1);
    Eksempel
    • over berg og dal;
    • berget det blå
  3. stor haug, dunge
    Eksempel
    • et berg av frukt, grønnsaker

Faste uttrykk

  • her på berget
    (fra Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her hjemme

Nynorskordboka 16 oppslagsord

berge

berga

verb

Opphav

norrønt bjarga, opphavleg ‘gøyme’

Tyding og bruk

  1. føre eller hjelpe til ein trygg stad frå ein stad der det er fare for skade eller øydelegging;
    ta vare på
    Døme
    • berge ein druknande;
    • berge livet
  2. hauste (inn)
    Døme
    • berge høyet i hus;
    • berge kornet i hus;
    • berge potetene i hus
  3. i idrett, i overført tyding: unngå tap, nedrykk
    Døme
    • laget berga sigeren

Faste uttrykk

  • berge segl
    minke på seglføringa (i sterk vind)
  • berge seg
    • (greie å) livnære seg
      • ha lite å berge seg med
    • (greie å) redde seg
      • berge seg gjennom mange farar
    • halde seg, styre seg
      • eg kunne ikkje berge meg for lått

berg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt berg, bjarg

Tyding og bruk

  1. heil eller samanhengande steinmasse;
    Døme
    • byggje på berg;
    • nakne berget stikk fram
  2. fjellslag, bergart
    Døme
    • hardt berg
  3. stor høgd av berg (1);
    (lite) fjell
    Døme
    • mellom bakkar og berg utmed havet;
    • stø som berg
  4. stor haug, dunge
    Døme
    • eit berg av mjølsekker

Faste uttrykk

  • her på berget
    (frå Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her heime
  • stå som i berg
    stå heilt fast
    • maskinen stod som i berg
  • tru kan flytte berg
    tru kan utrette store ting

bel 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bil ‘veik stad, tid’

Tyding og bruk

  1. mellomrom
    Døme
    • eit bel mellom berga
  2. Døme
    • om eit bel;
    • han ofra nokre bel på heimlege syslar
  3. Døme
    • det var på dette belet i går;
    • sommars bel;
    • det var i fjor det belet eg låg sjuk

eliteserie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i ein del lagidrettar: øvre divisjon (4)
Døme
  • laget berga plassen i eliteserien

løe

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hlǫðu, av hlaða; same opphav som lade (1

Tyding og bruk

  1. hus til å lagre høy, korn og liknande i;
    Døme
    • dei fekk berga alt høyet inn i løa
  2. lagerrom for høy i driftsbygning;
  3. driftsbygning der lagerrom for høy og korn, fjøs og eventuelt andre husdyrrom er samla under eitt tak;

i god behald

Tyding og bruk

uskadd og trygg;
berga;
intakt;
Sjå: behald
Døme
  • kome heim i god behald

sveltefôre, sveltefore

sveltefôra, sveltefora

verb

Tyding og bruk

fôre (buskap) så snautt at livet berre så vidt blir berga
Døme
  • før var det vanleg å sveltefôre buskapen
  • få lite av
    • bli sveltefôra på utanlandsk litteratur i nynorsk omsetjing

drukningsdaude

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ho berga broren sin frå drukningsdauden

årveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

    • korleis står årvegen?
    • årvegen var berga i hus;
    • det vart bra årveg i år

utfria, utfridd

adjektiv

Tyding og bruk

berga, frelst