Nynorskordboka
sveltefôre, sveltefore
sveltefôra, sveltefora
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svelteforaå sveltefore | svelteforar | sveltefora | har sveltefora | sveltefor!sveltefora!sveltefore! |
| å sveltefôraå sveltefôre | sveltefôrar | sveltefôra | har sveltefôra | sveltefôr!sveltefôra!sveltefôre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sveltefora + substantiv | sveltefora + substantiv | den/det sveltefora + substantiv | sveltefora + substantiv | svelteforande |
| sveltefôra + substantiv | sveltefôra + substantiv | den/det sveltefôra + substantiv | sveltefôra + substantiv | sveltefôrande |
Tyding og bruk
fôre (buskap) så snautt at livet berre så vidt blir berga
Døme
- før var det vanleg å sveltefôre buskapen
- få lite av
- bli sveltefôra på utanlandsk litteratur i nynorsk omsetjing