Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

beordre

verb

Uttale

beorˊdre

Opphav

etter tysk; av ordre

Betydning og bruk

  1. gi ordre til eller om
    Eksempel
    • soldaten ble beordret til å melde seg i vakta
  2. Eksempel
    • bli beordret til Nord-Norge

kommandere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, fra latin con- og mandare ‘overlate’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. pålegge noen å gjøre noe;
    Eksempel
    • jeg lar meg ikke kommandere
  2. ha kommando (2) over
    Eksempel
    • kommandere et kompani

innkalle

verb

Betydning og bruk

  1. kalle inn;
    beordre til å møte
    Eksempel
    • bli innkalt til militærtjeneste;
    • formannen innkalte til møte;
    • bli innkalt som vitne
  2. kreve tilbake;
    innkreve
    Eksempel
    • etter fire uker kan biblioteket innkalle boka

atomknapp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forestilt knapp (1, 3) en trykker på for å beordre bruk av atomvåpen
Eksempel
  • presidenten holdt en finger på atomknappen;
  • det vil få et fatalt utfall om noen velger å trykke på atomknappen

tilbakekalle

verb

Betydning og bruk

kalle, ta tilbake, annullere
Eksempel
  • tilbakekalle en beskyldning, melding, påstand;
  • tilbakekalle en utsendingkalle, beordre hjem

frabeordre

verb

Opphav

av fra (2

Betydning og bruk

beordre en til å fratre en stilling, et verv
Eksempel
  • obersten ble frabeordret stillingen sin