Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bend

substantiv intetkjønn

Opphav

av bende

Betydning og bruk

  1. det å være stramt bøyd, spent
    Eksempel
    • stå i bend
  2. kort, bøyd rørstykke
      • som etterledd i ord som
      • U-bend
  3. knute som fester et tau til et annet tau eller til en gjenstand
Artikkelside

bende

verb

Opphav

norrønt benda ‘bøye’, opprinnelig ‘forsyne med bånd’, av uttrykket benda boga ‘sette snor på bue idet en spenner den’

Betydning og bruk

  1. bøye i bue, i spenn
    Eksempel
    • bende en stang;
    • bende en stokk
  2. presse, trykke (på enden av et spett eller lignende)
    Eksempel
    • bryte og bende med spettet
  3. om spennkraft, mottrykk: hefte, hindre, minke (en bevegelse);
    gå tvert
    Eksempel
    • det bender imot

Faste uttrykk

  • bende seil
    feste seilene til rærne med bendsel
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

bende 2

benda

verb

Opphav

norrønt benda, opphavleg ‘forsyne med band’, av uttrykket benda boga ‘bøye (og setje band på) ein boge’; av band (1

Tyding og bruk

  1. setje band på;
    gyrde (lass) med bendestong
  2. bøye (noko stivt) i boge eller spenn;
    tvinge, vri, bøye (kroppen, ein kroppsdel)
  3. presse, trykkje (på enden av ei våg (1, 1), eit spett og liknande)
    Døme
    • bryte og bende med spettet
  4. (kile, klemme seg fast og) ta imot;
    hefte, hindre, meinke (ei rørsle);
    gå tvert
    Døme
    • det bender imot
Artikkelside

bend

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bende (2

Tyding og bruk

  1. det å vere stramt bøygd;
    Døme
    • stå i bend
  3. røyrdel med bøyg på
      • som etterledd i ord som
      • U-bend
  4. auge (1, 7) i enden på (tjukt) tau
Artikkelside

bende 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av band (1

Tyding og bruk

  1. vidje til å binde gjerde med;
  3. det at noko står og vippar

Faste uttrykk

  • i bende
    på vippen
Artikkelside