Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

begynner

substantiv hankjønn

Uttale

bejynˊner

Betydning og bruk

person som begynner med noe
Eksempel
  • et kurs for begynnere

begynne

verb

Uttale

bejynˊne

Opphav

av lavtysk beginnen

Betydning og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    sette i gang
    Eksempel
    • begynne å gråte;
    • begynne på nytt;
    • hvem vil begynne å lese?
    • begynner du med det tullet nå igjen;
    • begynne møtet med å synge en sang;
    • begynne et nytt og bedre liv;
    • han begynte som gatesanger
  2. gå først i gang
    Eksempel
    • det var han som begynte;
    • hvem skal begynne?
  3. ta til;
    bli satt i gang
    Eksempel
    • møtet begynner kl. 13;
    • skoleåret begynner i august
    • brukt med upersonlig subjekt
      • det begynner å regne;
      • det begynte å bli mørkt
  4. vise de første tegnene til;
    være i ferd med
    Eksempel
    • han begynner å bli gammel;
    • bilen har begynt å ruste;
    • problemene begynte å melde seg
  5. ha sitt startpunkt
    Eksempel
    • løypa begynner ved parkeringsplassen;
    • naturreservatet begynner der veien ender

Faste uttrykk

  • begynne for seg selv
    etablere sin egen næringsvirksomhet
    • hun sa opp jobben og begynte for seg selv
  • til å begynne med
    i begynnelsen;
    i førstningen
    • til å begynne med gikk alt bra;
    • til å begynne med trodde de det var en spøk

presis

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin praecidere ‘hogge, skjære av foran’

Betydning og bruk

  1. nøyaktig, korrekt
    Eksempel
    • en presis beskrivelse
    • brukt som adverb:
      • arbeide presist
  2. Eksempel
    • være presis til måltidene
  3. brukt som adverb, særlig om tidspunkt: akkurat
    Eksempel
    • møtet begynner presis klokka tolv

opphavlig

adjektiv

Opphav

norrønt upphafligr ‘som en begynner med’; jamfør opphav

Betydning og bruk

  1. som fantes fra begynnelsen av;
    Eksempel
    • gå ut fra den opphavlige teksten
  2. brukt som adverb: fra først av;
    i begynnelsen
    Eksempel
    • opphavlig ville han bli lege

omvisning, omvising

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å vise rundt
    Eksempel
    • gi en omvisning i den nye utstillingen
  2. tur rundt i museum eller lignende med en omviser
    Eksempel
    • neste omvisning begynner klokka 12

ni

determinativ kvantor

Opphav

norrønt níu

Betydning og bruk

grunntallet 9
Eksempel
  • være en ni–ti år gammel;
  • det begynner klokka ni

Faste uttrykk

  • ha ni liv
    opprinnelig om katter: være seiglivet

moden

adjektiv

Opphav

trolig beslektet med norrønt móast ‘bli fordøyd’

Betydning og bruk

  1. som er fullt utviklet;
    ferdig til å spises;
    Eksempel
    • åkeren er moden;
    • kornet er modent;
    • moden kompost
  2. Eksempel
    • hun ble tidlig moden;
    • de giftet seg i moden alder;
    • han begynner å bli en moden mann;
    • de er modne for alderen
  3. ferdig, klar
    Eksempel
    • nå tror jeg barna er modne for senga;
    • tanken er ikke moden ennå;
    • jeg ordner det når tiden er moden

Faste uttrykk

  • etter moden overveielse
    etter grundig gjennomtenking

liaison

substantiv hankjønn

Uttale

liesånˊg

Opphav

av fransk lier ‘binde sammen’

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap, særlig om fransk: overdragelse av en endekonsonant til neste ord når dette begynner med vokal
  2. forbindelse mellom ulike nasjoner i militæret

lure 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk luren ‘lure på, bedra’

Betydning og bruk

  1. vente på en anledning;
    holde seg skjult og vokte på noe
    Eksempel
    • katten lurer på fuglene;
    • det lurer farer hvor en går og står
  2. spekulere eller gruble på
    Eksempel
    • hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
  3. Eksempel
    • nå begynner jeg snart å lure på om de kommer
  4. Eksempel
    • lure seg til å gjøre noe;
    • de lurte seg unna alt arbeidet;
    • vi lurte oss forbi vakten
  5. Eksempel
    • han er lett å lure;
    • vi lot oss lure til å tro at det var sant;
    • du lurer ikke meg!

innslagspunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

punkt der noe begynner å virke
Eksempel
  • innslagspunktet for toppskatt