Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

befal

substantiv intetkjønn

Uttale

befaˊl

Opphav

fra lavtysk ‘påbud’

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for offiserer og underoffiserer i Forsvaret
    Eksempel
    • befal og menige;
    • ha befals grad
  2. fellesbetegnelse for offiserer i handelsflåten
    Eksempel
    • båten hadde norsk befal og kinesisk mannskap

befale

verb

Uttale

befaˊle

Opphav

av lavtysk bevalen

Betydning og bruk

  1. gi ordre til;
    påby
    Eksempel
    • jeg befaler deg å tie stille;
    • som du befaler
  2. herske
    Eksempel
    • befale over en hæravdeling

overbefal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. befal med offisersgrad i Forsvaret
  2. overordnet befal i brannvesenet

offiser

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av officium

Betydning og bruk

  1. militært befal (1), i Norge fra og med fenrik til og med general eller admiral
    Eksempel
    • offiserer og menige
  2. befal (2) i handelsflåten
    Eksempel
    • offiserer og mannskap
  3. person med høyere stilling i en militært oppbygd organisasjon
    Eksempel
    • hun er offiser i Frelsesarmeen
  4. hver av de åtte viktigste brikkene i sjakk, det vil si alle utenom bøndene

korporal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk ‘fører’, av capo ‘hode’

Betydning og bruk

militær grad for vervet personell i Hæren som ikke er befal (1);
jamfør visekorporal

mannskap

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. væpnet styrke;
    skipsbesetning utenom skipsføreren (og offiserene);
    Eksempel
    • ha for lite mannskap;
    • mannskap og befal
  2. hver enkelt i et mannskap (1);
    Eksempel
    • de vervede mannskapene

lagfører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ledende menig eller befal (1) som er leder for et lag i en tropp (1)

kvartermester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. befal i Hæren og Luftforsvaret som forvalter materiellet ved en avdeling
  2. befal i Sjøforsvaret med grad som svarer til sersjant i Hæren og Luftforsvaret

kader

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin quadrus ‘firkantet’

Betydning og bruk

  1. fast mannskap, særlig befal, som er grunnstamme i en militæravdeling som kan mobiliseres
    Eksempel
    • danne kadre
  2. (person i) indre kjerne av aktive og lojale medlemmer eller ledere i en politisk (særlig kommunistisk) organisasjon
    Eksempel
    • revolusjonære kadre

vernepliktig befal

Betydning og bruk

skoleutdannet befal som ikke søker eller oppnår tilsetting; yrkesbefal som tar avskjed før aldersgrensen;