Bokmålsordboka
kader
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kader | kaderen | kadere | kaderne |
kadrekadrer | kadrene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin quadrus ‘firkantet’Betydning og bruk
- fast mannskap, særlig befal, som er grunnstamme i en militæravdeling som kan mobiliseres
Eksempel
- danne kadre
- (person i) indre kjerne av aktive og lojale medlemmer eller ledere i en politisk (særlig kommunistisk) organisasjon
Eksempel
- revolusjonære kadre