Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk , opprinnelig bandito ‘forvist, bannlyst’; beslektet med bann

Betydning og bruk

  1. person som handler mot lover (1, normer eller regler, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Eksempel
    • mordere og banditter
  2. i overført betydning: person som opptrer uredelig eller truer til seg goder
    Eksempel
    • din banditt!

-itt 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk eller latin , av verb på -ere, -ire

Betydning og bruk

kjeltring

substantiv hankjønn

Opphav

av frisisk keltring ‘landstryker’, av keltern ‘skjelle’

Betydning og bruk

banditt, skurk;
sviker;
bedrager
Eksempel
  • jeg vil ikke gjøre meg til kjeltring for så lite

gangster

substantiv hankjønn

Uttale

ganˊgster; gænˊgster

Opphav

av engelsk gang ‘bande’

Betydning og bruk

medlem av en forbryterbande;
forbryter, banditt
Eksempel
  • en beryktet gangster

bandittvirksomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

virksomhet som ikke tar hensyn til lover og regler; jamfør banditt
Eksempel
  • være tiltalt for bandittvirksomhet og organisert kriminalitet

enarmet, enarma

adjektiv

Betydning og bruk

som har én arm
Eksempel
  • en enarmet vekt;
  • en enarmet mann

Faste uttrykk