Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 49 oppslagsord

avslutte

avslutta

verb

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; truleg etter tysk

Tyding og bruk

  1. gjere heilt ferdig;
    gjere opp
    Døme
    • avslutte den politiske gjerninga si på ein verdig måte;
    • møtet blir avslutta med ein song;
    • avslutte ein rekneskap
  2. brukt som adjektiv
    Døme
    • ei avslutta gruppe

oppslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kunngjering som er slått opp på ein vegg eller liknande;
    plakat
    Døme
    • gjere noko kjent med oppslag
  2. brei eller godt synleg omtale i media
    Døme
    • saka skapte store oppslag i avisene;
    • få stort oppslag i pressa
  3. byrjing, idé, utkast (2)
    Døme
    • oppslag til ei ny bok
  4. det å slå opp;
    det å avslutte ei avtale;
    Døme
    • han fekk oppslag på trulovinga frå henne

over og ut

Tyding og bruk

Sjå: over
  1. uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
  2. slutt for godt
    Døme
    • no er det over og ut for verksemda

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta

pakke i hop

Tyding og bruk

Sjå: pakke
  1. samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande;
    rydde og leggje bort
    Døme
    • pakke i hop sakene sine
  2. avslutte ei verksemd;
    gje opp
    Døme
    • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke i hop

pakke saman

Tyding og bruk

Sjå: pakke, saman
  1. samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande
    Døme
    • pakke saman sakene sine
  2. avslutte ei verksemd;
    gje opp
    Døme
    • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman

pakke 2

pakka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sveipe i papir eller leggje i eske, kasse eller liknande;
    Døme
    • pakke gåver i gråpapir
  2. leggje eigedelar saman i behaldar, lagringsrom eller liknande;
    fylle behaldar med ting for transport
    Døme
    • pakke i esker;
    • skund deg å pakke;
    • pakke sekken;
    • dei pakka bilen og køyrde til fjells
  3. presse saman;
    gjere tettare
    Døme
    • eit godt pakka lag av pukk

Faste uttrykk

  • pakke i hop
    • samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande;
      rydde og leggje bort
      • pakke i hop sakene sine
    • avslutte ei verksemd;
      gje opp
      • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke i hop
  • pakke inn
    • leggje omslag omkring
      • ho pakkar inn gåva
    • gjere bodskap utydeleg;
      tilsløre
      • pakke inn orda sine i bomull
  • pakke ned
    leggje utstyr ned i esker eller liknande, for transport eller lagring;
    rydde unna
    • pakke ned vinterkleda
  • pakke opp
    åpne (ei pakke)
    • ho pakka opp gåva
  • pakke saman
    • samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande
      • pakke saman sakene sine
    • avslutte ei verksemd;
      gje opp
      • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
  • pakke seg
    • samle seg til ein tett masse
      • snøen pakkar seg
    • med retningsadverb: ha seg unna;
      kome seg bort
      • pakk deg ut herfrå!
      • dei fekk ordre om å pakke seg bort
  • pakke ut
    ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller liknande;
    tømme for bagasje eller lagra ting
    • pakke ut av bilen;
    • pakke ut kofferten

parkere

parkera

verb

Opphav

frå fransk; same opphav som park

Tyding og bruk

  1. setje noko frå seg, som regel eit køyretøy
    Døme
    • parkere bilen
  2. i overført tyding: plassere (i varetekt hos andre)
    Døme
    • ho parkerer barna på biblioteket
  3. i overført tyding: utsetje eller avslutte
    Døme
    • dei må parkere saka og finne andre løysingar

avslutning

substantiv hokjønn

Opphav

av avslutte

Tyding og bruk

  1. det å avslutte noko;
    Døme
    • ho hadde ei svak avslutning på løpet;
    • teksten manglar ei avslutning;
    • syngje ein song til avslutning;
    • saka fekk ei endeleg avslutning
  2. markering av at noko er avslutta
    Døme
    • ha avslutning for ein medarbeidar som går av med pensjon
  3. i ballspel: skot på mål
    Døme
    • den knallharde avslutninga gjekk forbi keeperen og i mål

avslutting

substantiv hokjønn

Opphav

av avslutte

Tyding og bruk

  1. det å avslutte noko;
    Døme
    • ho hadde ei svak avslutting på løpet;
    • teksta manglar ei avslutting;
    • syngje ein song til avslutting;
    • saka fekk ei endeleg avslutting
  2. markering av at noko er avslutta
    Døme
    • ha avslutting for ein medarbeidar som går av med pensjon
  3. i ballspel: skot på mål
    Døme
    • den knallharde avsluttinga gjekk forbi keeperen og i mål