Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

anerkjenne

verb

Opphav

av tysk anerkennen

Betydning og bruk

  1. erkjenne som riktig, berettiget, gyldig
    Eksempel
    • anerkjenne et argument;
    • anerkjenne en stat;
    • anerkjenne en rekord;
    • anerkjenne et krav
  2. Eksempel
    • bli anerkjent;
    • anerkjenne ens dyktighet
  3. Eksempel
    • anerkjenne et fremragende forskningsresultat

anerkjent

adjektiv

Opphav

av anerkjenne

Betydning og bruk

som har anerkjennelse;
allment godtatt
Eksempel
  • han er anerkjent som en dyktig lærer;
  • et anerkjent merke;
  • en anerkjent forfatter;
  • etter anerkjente prinsipper;
  • en anerkjent metode;
  • det er alminnelig anerkjent

nasjonalspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

språk som fungerer som fellesspråk i en nasjonalstat, samtidig som det kan eksistere flere offisielt anerkjente språk;

rett-troende, rettroende

adjektiv

Betydning og bruk

som er i samsvar med den rette, anerkjente tro og lære
Eksempel
  • en rettroende kristen

Nynorskordboka 2 oppslagsord

anerkjenne

anerkjenna

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk anerkennen

Tyding og bruk

  1. sjå som rett eller gjeldande, samtykkje i
    Døme
    • anerkjenne ein stat;
    • anerkjenne eit argument;
    • anerkjenne eit krav
  2. akseptere
    Døme
    • anerkjenne realitetane;
    • anerkjenne dugleiken hennar;
    • opposisjonen anerkjenner ikkje nederlaget
  3. akte, setje høgt, rose, hylle
    Døme
    • anerkjenne framifrå forskingsresultat

anerkjend, anerkjent

adjektiv

Opphav

av anerkjenne

Tyding og bruk

som har anerkjenning;
som er allment godteken;
vyrd, akta, verdsett
Døme
  • ein anerkjend forskar;
  • allment anerkjend trend;
  • ein anerkjend kunstnar;
  • anerkjend som ein av Noregs beste