Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
31 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
-ok
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
sammenheng med
vake
(
1
I)
Betydning og bruk
etterledd brukt i navn på merkedager og messedager
;
i ord som
jonsok
,
larsok
og
olsok
Artikkelside
intendant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
intendens
, av
intendere
‘vake over’
Betydning og bruk
offiser som er ansvarlig for
intendanturmateriell
og lignende
ved en avdeling
eller
et fartøy
forvalter, styrer (særlig ved slott, museum eller lignende)
Eksempel
han er intendant ved kunstforeningen
Artikkelside
våke
,
vake
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vaka
;
jamfør
vake
(
3
III)
Betydning og bruk
ikke (få) sove
;
være, holde seg våken
Eksempel
våke
natt etter natt
;
våke
over
–
passe på for å verne
eller lignende
;
våke
over en døende
;
våke
over rettighetene sine
i bibelspråk
:
Eksempel
våk og be!
Artikkelside
vakt
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
av
samme opprinnelse som
II vake, våke
Betydning og bruk
det å vokte, passe på, verge
Eksempel
holde
vakt
(over noe)
;
sitte, stå på
vakt
;
gå av, på
vakt
;
dr. Johnsen har
vakt
i kveld
–
tjeneste
tidsrom da det holdes vakt
Eksempel
ettermiddags
vakt
, kvelds
vakt
, natt
vakt
;
døgnet er delt i seks
vakter
;
ta siste
vakt
sted, lokale der det holdes vakt
Eksempel
melde seg i
vakten
person som holder vakt
Eksempel
dør
vakt
;
snike seg forbi
vakten
;
gå, stå
vakt
;
sette ut
vakter
Faste uttrykk
på vakt mot
(være) påpasselig (og mistenksom) mot
Artikkelside
vaker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
nederlandsk
;
beslektet
med
vake
(
3
III)
Betydning og bruk
pose-
eller
pølseformet vimpel som viser vindretningen
Eksempel
vakeren
på flyplassen
flytebøye, flyter
liten vimpel i mastetoppen på en seilbåt
Artikkelside
vak
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vake
(
3
III)
Betydning og bruk
det å
vake
(
3
III)
Eksempel
vak
av fisk
ringer i vannflaten etter fisk som vaker
Eksempel
vi så
vak
i
vak
bortover vannet
bøye
(
2
II)
på garn
eller
not
fiskestim i vannflaten
Artikkelside
Nynorskordboka
25
oppslagsord
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 1)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
nattevaking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
vake
(
2
II)
, halde seg vaken om natta
Døme
vere utsliten av nattevaking
Artikkelside
falkeblikk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skarpt og vake blikk, som hos ein
falk
Døme
ingen feil unngår falkeblikket hennar
Artikkelside
vrangsvævd
,
rangsvævd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
søvnig og vaken i utide
;
huga til å sove om dagen og til å vake om natta
Artikkelside
vrangsøvd
,
rangsøvd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
søvnig og vaken i utide
;
huga til å sove om dagen og til å vake om natta
Artikkelside
intendant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
og
tysk
;
frå
latin
intendens
, av
intendere
‘vake over’
Tyding og bruk
offiser som har ansvaret for forsyningar av proviant, drivstoff og
intendanturmateriell
ved ei avdeling
eller
eit fartøy
forvaltar, styrar (særleg ved museum, slott eller liknande)
Døme
intendanten på museet
Artikkelside
haukeblikk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skarpt og vake blikk, som hos ein
hauk
(
1
I
, 1)
;
jamfør
falkeblikk
og
ørneblikk
Døme
jentene følgjer spelet med haukeblikk
;
vegen blir vakta med haukeblikk
Artikkelside
voke
1
I
,
vòke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaka
;
av
vake
(
2
II)
Tyding og bruk
det å vake
;
vaken tilstand,
vake
(
1
I
, 1)
vake
(
1
I
, 2)
;
vigilie
Artikkelside
vok
,
vòk
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vǫk
;
samanheng
med
vake
(
3
III)
og
vekkje
(
2
II)
Tyding og bruk
opning i is
;
råk
(
1
I)
stripe i sjøloket etter noko som fer framover
;
vode
(3)
,
kjølvatn
Døme
sjå vòka etter ein fiskestim
Artikkelside
vigilere
vigilera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
vigilare
Tyding og bruk
vake, vere årvak
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100