Avansert søk

46 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 46 oppslagsord

masete

adjektiv

Tyding og bruk

som masar støtt;
Døme
  • masete ungar;
  • ein masete dag

levande

adjektiv

Opphav

av leve (2

Tyding og bruk

  1. som lever;
    som er i live
    Døme
    • levande skapningar;
    • kvalen føder levande ungar;
    • dei har alltid levande blomstrar på bordet;
    • heldigvis kom vi levande frå brannen
    • brukt som substantiv:
      • levande og døde
  2. Døme
    • gje ei levande framstilling av noko
    • brukt som adverb:
      • dei er levande interesserte i moderne kunst
  3. framleis aktuell
    Døme
    • levande tradisjonar
  4. mogleg eller verd å leve i eller med
    Døme
    • her er ikkje levande

Faste uttrykk

  • ei levande legende
    ein person som er vorten ei legende (2) medan han eller ho framleis lever
    • politikaren er ei levande legende i partiet
  • i levande live
    • i levande tilstand
      • eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
    • i røynda
      • dei har møtt filmstjerna i levande live
  • ikkje ei levande sjel
    ikkje eit einaste menneske;
    ingen
    • eg møtte ikkje ei levande sjel langs vegen
  • levande lys
    tent stearinlys
    • vi hadde fyr i peisen og levande lys
  • levande musikk
    musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
  • levande vekt
    vekt av eit husdyr;
    til skilnad frå slaktevekt
  • meir død enn levande
    berre så vidt i live
    • da dei fann henne, var ho meir død enn levande

morsmjølk

substantiv hokjønn

Opphav

av mor

Tyding og bruk

mjølk som menneskebarn og ungar av pattedyr syg av mora;
til skilnad frå flaskemjølk (2)

Faste uttrykk

  • få inn med morsmjølka
    bli fortruleg med noko frå tidleg barndom

hale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hali

Tyding og bruk

  1. bøyeleg, ofte lang og smal, kroppsdel i bakenden på visse dyr;
    Døme
    • logre med halen
  2. noko som minner om ein hale (1, 1)
    Døme
    • draken hadde ein lang hale;
    • halen på flyet vart øydelagd;
    • kometen hadde ein lang, lysande hale
  3. noko som følgjer etter noko
    Døme
    • dei hadde ein hale med ungar etter seg

Faste uttrykk

  • med halen mellom beina
    som vik unna;
    skamfull, engsteleg
    • stikke av med halen mellom beina

magnet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk magnetis (lithos) ‘(stein) frå Magnesia’

Tyding og bruk

  1. stykke av magnetisk materiale som trekkjer til seg jern og andre metall
    Døme
    • magneten trekkjer til seg spikrane;
    • biletet er festa med magnetar på kjøleskapet
  2. i overført tyding: noko som er tillokkande
    Døme
    • vasspyttar verkar som ein magnet på ungar;
    • staden er ein magnet på turistane
  3. apparat som produserer straum til tennpluggen i forbrenningsmotorar

elde 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eldi; av ale (2

Tyding og bruk

  1. avkom, ungar, yngel
  2. Døme
    • vere av dårleg elde

klåfingra

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som fingrar med allting
    Døme
    • klåfingra ungar
  2. som stel
    Døme
    • slite med klåfingra kundar
  3. som tafsar på kroppen til andre utan samtykke
    Døme
    • ein ekkel og klåfingra person

lag

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lag; samanheng med leggje

Tyding og bruk

  1. masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko;
    dekke, belegg
    Døme
    • eit tynt lag måling;
    • eit lag med krem;
    • vere dekt av eit lag med støv
  2. kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre;
    sjikt
    Døme
    • ei blautkake med tre lag;
    • leggje veden i fleire lag;
    • ha på seg mange lag med klede
  3. sosial gruppe i eit samfunn;
    Døme
    • studentar frå høgare sosiale lag;
    • møte menneske frå alle lag i samfunnet
  4. krins av menneske i eit område som høyrer saman
  5. sosialt samvær;
    samkome, fest, selskap
    Døme
    • vere i godt lag;
    • takk for laget!
    • halde nokon med lag;
    • halde lag for nokon
  6. flokk som arbeider saman;
    organisasjon, samskipnad, klubb
  7. gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
    Døme
    • det beste laget vann
  8. måte å fare fram mot nokon på;
    (god) måte å gjere noko på;
    Døme
    • ha godt lag med noko;
    • ha lag med ungar
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
    Døme
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • boka er i lengste laget;
    • klokka sju er i tidlegaste laget;
    • løna var i knappaste laget
  10. ibuande eigenskap;
    veremåte;
    tendens
    Døme
    • ha eit underleg lag med auga;
    • ha lag til å leggje på seg
  11. Døme
    • vere i godt lag

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • gjere nokon til lags
    føye seg etter nokon;
    tilfredsstille nokon
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • halde noko ved lag
    syte for at noko er uendra eller i stand
    • halde kollektivtrafikken ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • spele på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    halde seg uendra;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbodet står ved lag
  • ute av lage
    ikkje som vanleg;
    i ulage
    • eg er ute av lage

kjerring

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kerling, av karl ‘kar’

Tyding og bruk

  1. gift kvinne;
    Døme
    • få seg kjerring;
    • kjerringa på garden;
    • kjerring og ungar
  2. gammal eller aldrande kvinne
    Døme
    • kjerringar med strikketøy i hendene
  3. nedsetjande: vrang og usympatisk kvinne;
    umandig mann
    Døme
    • vere i ferd med å bli ei sur, gammal kjerring;
    • han ville ikkje vere kjerring
  4. i idrett: fall, særleg i skihopp
    Døme
    • gjere ei kjerring

Faste uttrykk

  • kjerringa mot straumen
    vrang og eigensindig person
  • kome som julekvelden på kjerringa
    kome brått på
  • reise kjerringa
    kome sterkt tilbake etter eit nederlag

kisle 1

kisla

verb

Opphav

samanheng med kjetle

Tyding og bruk

om katt: føde ungar