Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

jøde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidens Iudea ‘Judea’

Betydning og bruk

  1. etterkommer av et semittisk (2 folk som i oldtiden bodde i Palestina
  2. person som hører til det mosaiske trossamfunn eller bekjenner seg til den jødiske religionen
    Eksempel
    • norske og danske jøder;
    • jøder har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge

fundamentalisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. religiøs ideologi som bygger på en strengt bokstavelig tolkning av hellige skrifter og krever at religionen skal danne grunnlaget for samfunnets politiske og sosiale institusjoner
    Eksempel
    • jødisk fundamentalisme;
    • islamsk fundamentalisme;
    • kristen fundamentalisme
  2. usvikelig, kompromissløs tro eller holdning
    Eksempel
    • den kommunistiske ideologi er blitt erstattet med en markedsliberal fundamentalisme

apostat

substantiv hankjønn

Uttale

apostaˊt

Betydning og bruk

person som går bort fra religionen sin;
jamfør apostasi

Nynorskordboka 10 oppslagsord

jøde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidas Iudea ‘Judea’

Tyding og bruk

  1. etterkomar av eit semittisk (2 folk som i oldtida budde i Palestina
  2. person som høyrer til det mosaiske trussamfunnet eller vedkjenner seg den jødiske religionen
    Døme
    • norske og danske jødar;
    • jødar har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg

apologetikk

substantiv hankjønn

Uttale

apologetikˊk

Tyding og bruk

teologisk disiplin som skal grunngje og forsvare kristendomen som den sanne religionen;
jamfør apologi

trusfridom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fridom til å dyrke den religionen ein vil;

religionssosiologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vitskap som granskar stoda til religionen i samfunnet

religion

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘age, gudsdyrking’

Tyding og bruk

  1. tru på at det finst andre eksistensformer eller høgare makter enn dei ein kjenner frå den sanselege verda, meir eller mindre blanda med kultus og etikk;
    ofte: gudstru;
    religiøs overtyding
    Døme
    • den kristne, den buddhistiske religionen
  2. i den vidaregåande skulen: fag som skal gje innsyn i ymse former for religionar og religiøs kultus og etikk, i regelen med hovudvekt på kristendomskunnskap

privatsak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

personleg sak
Døme
  • religionen er ei privatsak

personleg

adjektiv

Opphav

av person

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til, er knytt til eller er retta mot éin (privat) person (1)
    Døme
    • eit personleg brev;
    • ha ei personleg meining;
    • personleg kritikk;
    • personleg sekretær;
    • religionen er ei personleg sakprivatsak
  2. som byggjer på eigne røynsler
    Døme
    • ha personleg kjennskap til
  3. som ein sjølv gjer
    Døme
    • ta seg personleg av saka
  4. som er ein person
    Døme
    • ein personleg gud
  5. i grammatikk: som har med person (4) å gjere
    Døme
    • personlege pronomen

Faste uttrykk

  • personleg datamaskin
    etter måten rimeleg mikrodatamaskin som brukaren sjølv har full kontroll over drifta av; jamfør heimedatamaskin

fundamentalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. religiøs ideologi som byggjer på strengt bokstavleg tolking av heilage skrifter og krev at religionen skal danne grunnlaget for politiske og sosiale institusjonar i samfunnet
    Døme
    • kristen, islamsk, jødisk fundamentalisme
  2. usvikeleg, kompromisslaus tru eller haldning

avgrunn

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. høgt stup ned mot eit djup ein ikkje ser botnen av;
    djup kløft
    Døme
    • geita ramla rett i avgrunnen
  2. i overført tyding: stor meiningsskilnad
    Døme
    • det var ein avgrunn mellom dei i synet på religionen

apostat

substantiv hankjønn

Uttale

apostaˊt

Tyding og bruk

person som går bort frå religionen sin;
jamfør apostasi