Avansert søk

45 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

anemisk

adjektiv

Uttale

aneˊmisk

Betydning og bruk

  1. som lider av anemi;
    Eksempel
    • være anemisk som følge av jernmangel
  2. i overført betydning: uten liv og kraft
    Eksempel
    • en anemisk tekst;
    • et anemisk kostymedrama;
    • se anemisk ut

lukte lunta

Betydning og bruk

ane uråd;
få mistanke;

lunte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘fille’

Betydning og bruk

ledning til å tenne en sprengladning
Eksempel
  • tenne lunta

Faste uttrykk

  • ha lang lunte
    • være rolig og tålmodig
    • være sen i oppfattelsen
  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke

lukte

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Betydning og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Eksempel
    • lukte på en rose;
    • jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
  2. sende ut;
    gi fra seg lukt;
    Eksempel
    • det lukter godt her;
    • det luktet kokt kål i oppgangen

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    beskjeftige seg overflatisk med;
    holde på med noe i kort tid
    • jeg har luktet litt på læreryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noe
    • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
  • penger lukter ikke
    penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem

kontur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk , av contornare ‘omgi, omringe’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • øyne konturene av landskapet i mørket
  2. Eksempel
    • ane konturene av partiets nye politikk

minst

adjektiv

Opphav

norrønt minnstr, superlativ av liten; jamfør mindre

Betydning og bruk

  1. i høyeste grad liten
    Eksempel
    • det minste rommet;
    • legge merke til den minste detalj;
    • de minste kommunene;
    • den minste av båtene;
    • det rommet som har minst sol
    • brukt som substantiv:
      • ikke ane det minste;
      • av to onder velger en det minste
  2. yngst
    Eksempel
    • de minste barna
    • brukt som substantiv:
      • ta seg av minsten
  3. brukt som adverb: i liten grad
    Eksempel
    • de kommer når en minst venter det;
    • ingen kan klage, og du minst av alle;
    • alle gledet seg, ikke minst barna;
    • gjøre minst mulig
  4. brukt som adverb: ikke mindre enn
    Eksempel
    • minst tre år;
    • det koster minst 500 kr

Faste uttrykk

  • i det minste
    i alle fall
    • du kunne i det minste ha ringt
  • i minste laget
    mindre enn ønskelig;
    vel liten
    • lokalet er i minste laget for orkesteret
  • ikke det minste
    ikke det grann
    • hun er ikke det minste overrasket

ane fred og ingen fare

Betydning og bruk

være helt uforberedt på noe som hender;
Se: ane, fred

anemiker

substantiv hankjønn

Uttale

aneˊmiker

Betydning og bruk

person som lider av anemi

være 3

verb

Opphav

norrønt viðra; av vær (3

Betydning og bruk

  1. snuse, få teften av
    Eksempel
    • elgen været mot vinden;
    • hunden været viltet
  2. i overført betydning: ane (2, forutse
    Eksempel
    • være sensasjon

uråd

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt úráð ‘skadelig råd, misgjerning’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vite råd for uråd

Faste uttrykk

  • ane uråd
    etter tysk: merke at noe er galt
  • være uråd
    være umulig eller ugjennomførlig

Nynorskordboka 28 oppslagsord

anemisk

adjektiv

Uttale

aneˊmisk

Tyding og bruk

  1. som lider av anemi;
    Døme
    • fisken vart smitta av eit virus som gjorde han anemisk
  2. i overført tyding: utan liv og kraft;
    bleik
    Døme
    • ein anemisk tekst;
    • eit anemisk kostymedrama;
    • sjå anemisk ut

MTB

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting for motortorpedobåt og missiltorpedobåt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • mannskapet på MTB-en
  2. Døme
    • dei norske MTB-ane

lunte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘fille’

Tyding og bruk

leidning til å tenne ei sprengladning
Døme
  • tenne lunta

Faste uttrykk

  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke

lukte

lukta

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Tyding og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Døme
    • lukte på blomstrane;
    • eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
  2. sende ut;
    gje frå seg lukt;
    Døme
    • eplet luktar godt;
    • det luktar stramt her;
    • det lukta steikt lauk i heile huset

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    halde på med noko overflatisk;
    halde på med noko i kort tid
    • eg har lukta litt på læraryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noko
    • eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
  • pengar luktar ikkje
    pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei

lukte lunta

Tyding og bruk

ane uråd;
få mistanke;
Sjå: lukte, lunte

kleise 1

kleisa

verb

Opphav

av kleis

Tyding og bruk

  1. snakke ugreitt;
    Døme
    • kleise på s-ane
  2. tale barnespråk
    Døme
    • kleise for ungane

førestille seg

Tyding og bruk

tenkje seg noko;
sjå for seg;
ane;
Døme
  • det er vanskeleg å førestille seg korleis livet skal bli

ane fred og ingen fare

Tyding og bruk

vere heilt ubudd på noko som hender;
Sjå: ane

aning

substantiv hokjønn

Opphav

av ane (2

Tyding og bruk

  1. veik, uklar kjensle;
    Døme
    • ha ei aning om noko
  2. lita mengd
    Døme
    • ha ei aning salt på egget

anemikar

substantiv hankjønn

Uttale

aneˊmikar

Tyding og bruk

person som lir av anemi