Avansert søk

109 treff

Nynorskordboka 109 oppslagsord

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; av lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade og som ikkje er tilsikta;
    alvorleg uhell
    Døme
    • bli utsett for ei ulykke;
    • døy i ei ulykke;
    • ulykka hende da bilen skulle køyre forbi;
    • det glatte føret gjev fare for ulykker
  2. skadeleg forhold;
    ulykkeleg omstende eller lagnad
    Døme
    • føre ulykke over nokon;
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    gjere alvorleg skade på
    • pass dykk, elles gjer eg ei ulykke på dykk!
  • kome i ulykka
    bli uynskt gravid
  • til all ulykke
    ulykkelegvis
    • til all ulykke låg det grus på bakken slik at eg sklei og velta med sykkelen

landesorg

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sørging i eit land over at ein framståande person er død, eller over ei stor ulykke
Døme
  • kongens død utløyste landesorg;
  • presidenten erklærte landesorg i tre dagar

pest

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin pestis

Tyding og bruk

  1. smittsam sjukdom med høg dødsprosent
  2. stor plage;
    Døme
    • narkotikabruken er ei pest for samfunnet

Faste uttrykk

  • ei pest og ei plage
    svært plagsam
    • alt ugraset er ei pest og ei plage
  • sky/hate som pesten
    gjere alt for å unngå;
    mislike sterkt
    • ho tek utfordringar andre ville skydd som pesten;
    • han hatar dei som pesten
  • velje mellom pest og kolera
    velje mellom to vonde

skrifta på veggen

Tyding og bruk

(høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider;
Sjå: skrift, vegg

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

  1. loddrett del av bygning i mur, tre eller liknande som dannar side i ein bygning eller i eit rom;
    loddrett flate som skil mellom rom
    Døme
    • veggene på huset var raudmåla;
    • døra i veggen mellom stova og kjøkenet;
    • hengje bileta opp på veggen
  2. (loddrett) flate som er side i noko
    Døme
    • veggene i kassa;
    • veggen i boreholet
  3. i biologi: vev eller liknande som fungerer som ein avgrensande del i eit organ
    Døme
    • veggene i livmora
  4. loddrett eller bratt side av fjell
    Døme
    • veggen reiste seg bratt føre oss

Faste uttrykk

  • bort i/borti alle vegger
    heilt meiningslaust
    • prosjektet er bort i alle vegger;
    • forslaget var borti alle vegger
  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskande gale
    • forklaringa var bort i staur og vegger;
    • saka er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meiningslaust;
    urimeleg (1)
    • denne løysinga er jo heilt bort i veggene;
    • utvisinga var borti veggene
  • husets fire vegger
    heime (2, 1);
    innandørs
    • dei held seg innanfor husets fire vegger mesteparten av tida;
    • dette må vi halde bak husets fire vegger
  • i femte veggen
    i lause lufta
    • han satt og glante i femte veggen;
    • han heiv papirene i femte veggen
  • levande vegg
    målvakt som ikkje slepp inn mål
  • møte veggen
    (brått) gå tom for krefter;
    bli utbrend (2)
  • måle fanden på veggen
    gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
  • setje til veggs
    stoppe motparten i ein diskusjon eller liknande med vanskelege spørsmål eller særs overtydande argument, slik at hen blir svar skuldig
  • sitje i veggene
    vere ein del av ein innarbeidd kultur i ei bedrift, ein organisasjon eller liknande
  • skrifta på veggen
    (høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider;
    mene tekel
  • snakke til veggen/ein vegg
    snakke til nokon som ikkje lèt seg påverke eller ikkje høyrer på kva ein seier
    • å snakke til leiinga er som å snakke til veggen;
    • når eg stiller spørsmål, så er det som å snakke til ein vegg
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
    • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
    • dei renner hovudet i veggen, uansett kvar dei spør etter hjelp
  • stå/vere som ein vegg
    1. vere til hinder;
      stengje, hindre
      • bølgja stod som ein vegg føre oss;
      • snøen var som ein vegg ute
    2. om målvakt: ikkje sleppe inn mål;
      stengje buret
      • ho stod som ein vegg og sleppte ikkje inn eit einaste mål;
      • målvakta var som ein vegg gjennom heile kampen
  • vegg i vegg
    ved sida av kvarandre (som naboar)
    • vi har budd vegg i vegg heile livet;
    • han arbeider vegg i vegg med meg

daude 1, død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauði, dauðr; samanheng med døy

Tyding og bruk

  1. det å døy;
    Døme
    • eit liv etter døden;
    • døme til døden;
    • trufast inn i døden;
    • li ein smertefri død;
    • geita er dauden nær
  2. personifisering av daude (1, 1)
    Døme
    • stå andlet til andlet med døden;
    • dauden treffer oss alle;
    • bli innhenta av dauden
  3. Døme
    • dette blir min død;
    • bli straffa med døden
  4. i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt;

Faste uttrykk

  • død og forderving
    ulukkeleg lagnad;
    misere, elende, liding
    • det lukta død og forderving;
    • bringe død og forderving;
    • spå død og forderving
  • døy ein naturleg død
    døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
    • ho døydde truleg ein naturleg død;
    • dei fleste vil døy ein naturleg død
  • gå i døden for
    friviljug ofre livet for
    • gå i døden for menneskeverdet
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • med døden til følgje
    som valdar død (1
    • ei ulykke med døden til følgje;
    • lekamsskading med døden til følgje
  • på død og liv
    same kva det kostar;
    med naudsyn;
    absolutt (2, 2), plent (1)
    • dei skal på død og liv på fjellet i ferien;
    • katta skal på død og liv vaske seg
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • sjå døden i auga
    vere nære å døy
    • fiskarane har sett døden i auga mange gongar før;
    • dei såg døden i auga, men overlevde
  • til døde
    (gjere noko) med døden som resultat
    • svelte seg til døde;
    • trene seg til døde
  • til sin død
    heilt til ein døyr
    • bu åleine til sin død;
    • halde fast ved noko til sin død;
    • leve lykkeleg til sin død

useieleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje kan uttrykkjast med ord;
Døme
  • kjenne ei useieleg glede;
  • bli ramma av ei useieleg trist ulykke
  • brukt som adverb:
    • føle seg useieleg stolt
  • brukt som substantiv:
    • kunstverket uttrykkjer det useielege

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad

skje

verb

Opphav

av lågtysk (ge)schen

Tyding og bruk

gå føre seg, hende (3, 1)
Døme
  • det har skjedd ei ulykke;
  • kva skjer?
  • ho veit om alt som skjer i gata;
  • eg veit ikkje kva som skjedde med dei etter dei drog

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden;
    • ungane har rive i stykke plakaten;
    • forfattaren riv sundt arket og slengjer det i boset
  2. Døme
    • rive ost
    • brukt som adjektiv
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    1. døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    2. forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne vekk
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive med seg
    1. trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    2. fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive opp
    1. opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    2. rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg